Vuonan

N-T Kraftlag, eierskap og nettleie

Troms kraft (TK) ønsker å kjøpe Nord-Troms Kraftlag (NTK) for 500 millioner kroner. Dette ville betydd 83 millioner i kassa til hver av kommuner som Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kautokeino. Kommunene sa viselig nei. En så stor kortsiktig gevinst kunne vært fristende. Men salg av vannkraft produsert i området, vil i prinsippet kunne fortsette til evig tid, og kunne gi millioner i årlige utbytter til de kommunale eierne. Vannkraft er også miljømessig bra, og vil øke sin verdi når oljen tar slutt om 30-40 år eller før.

Konsernsjefen i Troms Kraft argumenterte i et leserinnlegg i Framtid i Nord 22.02 for hvorfor det er lurt å selge til dem. Men hverken penger eller andre fordeler har fristet kommunene. Eg støtter kommunene fullt ut i å ikke selge. Konsernsjefen hdde imidlertid et punkt på sin smørbrødliste som er verd å merke seg. Han mente kjøpet ville gi redusert nettleie til strømabonnentene i Nord-Troms.

Sammenslåing skulle spare netteleie for bedrifter og som privatkunder skulle vi kunne få kr 3.000 per å i lavere nettleie. Denne fordelen mener jeg forbrukerne i Nord-Troms burde få servert uansett om NTK ikke selges. NTK har de siste årene hatt et betydelig overskudd. Det er greit at mesteparten av dette går til kommunene, men selskapet har råd til å tilgodese abbonentene også.

Kommunene eier NTK, men innbyggerne «eier» kommunene. Det er derfor både rett og rimelig at innbyggerne gjennom lavere nettleie, inndirekte får en andel av overskuddet i Nord-Troms Kraftlag.

Del på sosiale medier :

AP støtter kun de store

Budsjettforhandlingene på Sametinget denne uka viste at arbeiderpartiet bare vil gi tilskudd til større prosjekter. En søknad som kun går til Sametinget må være på minst 90.000 for å bli behandlet. Dersom du søker om støtte fra flere, må totalsøknaden din være på minst kr 150.000,- for i det hele tatt bli vurdert av Sametinget.

Sametingets tilskuddordninger (tidligere SUF) betegnes i en evalueringsrapport som kom i år for «de små tiltaks fond». I tråd med dette foreslo NSR i vårt budsjettforslag at prosjekter med totalkostnad helt ned til mellom kr 45.000,- og 75.000,- skulle kunne få tilskudd.

Parlamentarisk leder i arbeiderpartiet sa i debatten at det ikke er mulig å senke grensen uten å øke budsjettrammen. Det stemmer overhodet ikke. En senkning av søknadsgrensen betyr kun at flere kan søke. Man måtte naturligvis prioritert mellom søknader, men gode søknader får som oftest gjennomslag.

Etter budsjettvedtaket er situasjonen nå at en ikke kan søke støtte til mange mindre prosjekter som f.eks vedmaskiner, brøyteutstyr, landbruksmaskiner og små båter. Mange tiltak som er viktig for folk og for samiske lokalsamfunn blir dermed ikke gjennomført fordi ikke alle har egenkapital nok sjøl.

Ikke alle prosjekter må koste en masse for å være gode. Arbeiderpartiets næringspolitikk støtter kun større tiltak, men det gir et mindre variert næringsliv. Etter dette budsjettvedtaket kan man vanskelig si at Sametingets støtteordninger er de små tiltaks fond. Det er veldig beklagelig.

Del på sosiale medier :