Sámegiella

Det samiske alfabetet har sju bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet:
á, č, đ, ŋ, š, ŧ , ž – Á, Č, Đ, Ŋ, Š, Ŧ, Ž

Mange har allerede samiske bokstaver på datamaskinen gjennom Windows XP eller Wista (Servicepack 2). For andre operativsystemer og innstallering av samisk tastatur gå til samIT

Hvor befinner bokstevene seg på tastaturet?

Standard tastaturoppsett er slik: Q = Á, W = Š, ^ = Ŋ, * = Đ, > = Ž, X = Č, mens Ŧ er satt opp slik at du holder ned den høyre alt-tasten (AltGr) og så trykker på T-tasten.

Standarden for hvordan tegnene for Nordsamisk brukt i Norge er plassert er avbildet nedenfor.
Merk at disse bildene er laget på et 102-tasters tastatur. Avvik forekommer.

Sámi giellaguovddaš – Samisk språksenter i Kåfjord har laga en tematisk oversikt over samiske ord. De fleste ordene er nok kjent over store områder, men mange kan være spesielle for den lokale dialekten. Temaene er folk og slektninger, kropp, hus og ting i hus, mat og matlaging, dyr, fugler, innsekter og småkryp, treslag, bærsorter, fisk , fiskeredskaper, greneveving og ordtak.

Gå til Giellabinnát

Gáisi er et nettsted som med tekst og bilder presenterer samiske stedsnavn i Kåfjord. Foreløpig er ca. 500 stedsnavn i Manndalen tilgjengelige. Ája Sámi Guovddaš står bak sida i samarbeid Gáivuona Suohkkan.

Gå til gaisi.no

Samisk hører til den finsk-ugriske språkfamilien, som blant annet finsk, estisk og ungarsk hører til. Det nærmeste slektsspråket er finsk, og likheten er omtrent det samme som mellom norsk og tysk. Det samiske språkområdet strekker seg over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Samisk kan inndeles i ti ulike språk eller dialekter.

Samisk og finsk regnes for å ha vært et felles urspråk fram til for ca 3000 år siden. Deretter skilte de lag til urfinsk og ursamisk. Ursamisken har så bestått som et felles språk fram til ca 800 e. kr. Inndelingen til de nåværende språk- gruppene skal så ha skjedd i perioden 800-1500 e.Kr.

Språkgruppene er: 1 Sørsamisk, 2 Umesamisk, 3 Pitesamisk, 4 Lulesamisk 5 Nordsamisk, 6 Enaresamiak, 7 Østsamisk (Skoltesamisk), 8 Akkelasamisk 9 Kildinsamisk, 10 Tersamisk.

Grensene til språkgruppene følger ikke riksgrenser: lule- og sørsamisk snakkes i Norge og Sverige, nordsamisk snakkes i Norge, Sverige og Finland.

Seks av de samiske språkgruppene, enarisamisk, nordsamisk, kildinsamisk, lulesamisk, sørsamisk og østsamisk, har sitt eget skriftspråk. Akkelasamisk er det ingen lenger som snakker. Pitesamisk språk er så godt som forsvunnet, men det gjøres i dag forsøk på revitalisering.

Det finnes ikke nøyaktig registrering av antall samisktalende. På grunnlag av rapporten Undersøkelse om bruken av samisk fra 1999 antas det at det er 23 000 samisktalende i Norge.

Forholdet mellom samiske språkgrupper
Selv om de samisktalende til dels bor svært spredt, spesielt i sør og vest, henger det samiske språkområdet sammen på den måten at nabodialektene overalt er gjensidig og forståelige. Forskjellene mellom språkgruppene framtrer skikkelig først når man sammenligner dialekter som geografisk står langt fra hverandre, som f.eks. nordsamisk og sørsamisk. Nordsamisk og sørsamisk står like langt fra hverandre som norsk og islandsk, mens forholdet mellom nordsamisk og lulesamisk kan sammenlignes med forholdet mellom norsk og svensk.

Deler av artikkelen er utdrag fra en artikkel på sametingets hjemmeside om samisk språk

Språkhistoriske opplysninger er hentet fra boka Samenes Historie fram til 1750 (Hansen og Olsen 2004).

Les mer om samisk språk hos Samisk språknemnd sin nettside Giella

eller på Wikipedia