Vuonan

Samisk språk-, mat- og duodjidager i Manndalen

I Kåfjord jobber vi med å revitalisere samisk språk, og det er stort behov for å etablere flere språkarenaer. Ivgu Sámisearvi arrangerer et lavterskeltilbud, for å få styrke samisk muntlig, hvor vi samtidig kan ivareta våre tradisjoner innenfor mat og duodji.

I den samiske språk og kulturuka gjennomfører vi fire ulike kurs i løpet av en uke. Kursene er:

Čoarveniibi – Hornkniv                                3-7 juli
Geassegáktegoarrun – Sommerkoftesying  3-7 juli
Niibeboagan – Knivbelte                               5-7 juli
Sámi borramušat – Samisk mat                    5-7 juli

Kursene skal gå parallelt, og vil være på ca. 45 timer med seks kursdeltakere pr. Kurs, i alderen fra 13 år og oppover. Det vil også være fellesarnea for deltakerne i løpet av uka. Vi mener det er viktig med kursholdere med høy faglig kompetanse innenfor de ulike feltene. Ivgu Sámesearvi er initativtaker og eier av prosjektet, og er ansvarlig for planlegging, budsjett, gjennomføring og rapportering. Vår samarbeidspartner i prosjektet vil være Samisk språksenter i Kåfjord, da de innehar høy faglig språkkompetanse, og kan bidra med klargjøring av termer, uttrykk og vokabular som kan brukes i kursene.

Kursene gjennomføres på Manndalen skole med støtte av Sametinget og Kåfjord kommune.

Om kursholderne:

Issat-Mahte Juuso er duodjiutøver fra Karesuando på finsk side. Han skal lære dere å lage hornkniv.

Jorunn Løkvold er fra Manndalen og har fagbrev innenfor koftesøm, og har nå et treårig arbeidsstipend fra Norsk Håndtverksinstitutt.

Marit Ravdna Buljo er vinneren av Sápmi Awards for kokker i 2014. Damen er opprinnelig fra Kautokeino men er nå bosatt i Lødingen hvor hun og familien driver Kåringen Reinslakteri og Boazovázzi-Reingjeterenen kafe med overnatting. Hun har også bidratt i to bøker om tradisjonell samisk mat.

Inger Anita Smuk er duojar, lærer og reidriftsutøver fra Varanger.

Begrenset antall plasser. Kursavgift kr 500,- på noen av kursene.

Påmeldingsfrist 20. Juni 2017 til ast.solhaug@gmail.com

For påmelding og praktiske spørsmål, kontakt Astrid Solhaug, 40093324.

Del på sosiale medier :

Åpent møte om forskning på fiske og bruk av fjorden

Mandag den 22. juni arrangerer Fávllis-prosjektet ved Universitetet i Tromsø og Senter for nordlige folk A/S et åpent møte om forskning på fiske og bruk av fjorden. Møter er på Ája i Manndalen. Formålet med møtet er å presentere forskningen som blir gjort på fiske i både Kåfjord/Lyngen og andre sjøsamiske fjorder.

Arrangørene inviterer også til dialog og innspill fra fiskere og lokalbefolkning om forskningen som gjøres. Diskusjonene fra selve møtet vil også være grunnlag for videre forskning på fjorden. Målgruppen for møtet er lokalbefolkningen og spesielt fiskere, i tillegg til forskere, forvaltere, planleggere og andre med interesse for temaet fiske og bruk av fjorden.

Sted: Manndalen, Ája
Tid: Mandag 22. juni kl. 18.00

Program

18.00 – 18.10 Velkommen

18.10 – 18.30 Forskning på fiske og bruken av fjorden

– Fávllis-prosjektets forskning på sjøsamiske fjorder v/Einar Eythorsson prosjektleder for Fávllis-prosjektet og forfatter av boka «Sjøsamene og kampen om fjordressursene”

18.30 – 18.45 Fjordfiske på Kåfjorden

Visning av filmsnutt fra Reni Wrights film om fjordfiske i Kåfjord, filmet i mars og april 2009

18.45 – 19.00 Pause. Servering av kaffe og vafler

19.00 – 19.15 Forskning som gjøres på Kåfjord v/Camilla Brattland, PhD-student

19.15 – 19.45 Innledning til diskusjon:

Bruk av Lyngenfjorden og Kåfjord som fiskefjord

19.45 Avslutning

Informasjon hentet fra hjemmesiden til Fávlis-prosjektet, Samisk senter på UITØ

Del på sosiale medier :

Sametingets Miljømelding

Sametinget behandlet 28. mai sametingsrådets Miljø- og arealmelding. Sametingsrepresentant Tor Mikalsen foreslo i mai 2007 at en slik melding burde utarbeides. Mikalsen hadde innlegg i saken og tok opp hvordan høyt materielt forbruk, det økonomiske systemet og oljeforbruket er motorer for miljøproblemene.

Innlegg av Tor Mikalsen
Miljø- og arealmeldingen er omfattende, men har en del mangler på flere viktige områder. Eg er glad for at NSR i komiteen har kommet med en merknad som tar med noen av de tingene, blant annet økologisk matproduksjon og problemene ved oppdrettsvirksomhet.
Saksordfører Jarle Jonassen pekte også på det at levestandard og forbruket i den rike verden skaper miljøproblemer. Konsekvensene av vår livsstil er blant annet store arealinngrep som utrydder dyre- og plantearter, miljøgifter som spres ut i naturen og klimaforandringer som rammer urfolk og verdens fattige spesielt hardt. Vi har en levestandard og et materielt forbruk som ville krevd fire jordkloder dersom alle mennesker i verden skulle levd som vi. Eg meine at mye av det her har å gjøre med det økonomiske systemet vi har i dag. Det er et system som ikke kan gi et bærekraftig samfunn.
Og så er det slik at for å opprettholde vårt økonomiske system er vi avhengig av en jevn økonomisk vekst på 2-3 % i året. Men det burde egentlig være innlysende for alle at ingenting vokser inn i himmelen. En jevn prosentvis eller eksponentiell vekst, vil før eller siden treffe taket og hva skjer da? Systemet vi har takler ikke å gå i minus. Når det skjer får vi for eksempel finanskriser som den vi har nå.
Eg vil også nevne en av grunnene til at det har vært mulig å opprette et slikt tilsynelatende evig voksende økonomisk system. Vi har i de siste tiårene hatt et bratt økende oljeforbruk. Olje er en meget anvendelig og potent energikilde. Ca 70 % av klodens energiforbruk kommer i dag fra olje og gass. Eg vil påstå at den nordlige verdens rikdom har en nær sammenheng med god tilgang på billig energi i form av olje. Men oljen varer ikke evig. Beregninger fra oljeselskapene, sier at den vil vare ca 40 år med dagens forbruk. Men oljeforbruket er økende og verdens befolkning vokser. Det betyr at oljen kan ta slutt lenge før. Uansett vil prisene på olje sannsynligvis begynne å stige kraftig når etterspørselen blir større enn tilgangen. Dette vil i så fall føre med seg store samfunnsendringer.
Slike endringer bør vi absolutt forberede oss på Og når det gjelder økonomien så trenger vi et økonomisk system som er basert på å tåle variasjoner og opprettholde en balanse. Det systemet vi har i dag med evig vekst, er en oppskrift på kriser og miljødeleggelser. Sjøl om dette ikke har vært mye framme i offentligheten finnes det økonomer og samfunnsplanleggere som jobber med nye bærekraftige økonomiske systemer. For eksempel er det flere som har foreslått å fjerne renter, men å samtidig innføre andre insentiver for at penger skal komme i omløp. Inflasjon er heller ikke noe naturgitt fenomen selv om det kanskje kan virke slik.
Mulighetene er der, men det er opp til politikere å begynne å se problemene, innrømme konsekvensene og begynne å diskutere løsningene. Det er like godt å begynne i dag for det er temmelig sikkert at vi kommer til å se store samfunnsendringer de neste 20 år. Det her er jo store spørsmål og en kan spørre hva Sametinget kan gjøre i denne sammenhengen. Eg mener at satsing på tradisjonelle matproduserende næringer vil være en veldig viktig ting i framtida. Eg mener også at Sametinget må jobbe mot norske myndigheter for å redusere oljeutvinningstempoet og minske forbruket av olje. Det vil være bra for klimaet og det vil gjøre alle bedre rusta til å møte de endringer som vil komme.

Del på sosiale medier :

Lyngenfjorden som torskeoppdrettsfritt område

Sametingsrepresentant Tor Mikalsen (NSR) har foreslått at Lyngenfjorden skal bli torskeoppdrettsfritt område. Saken er knyttet til Fiskeridirektoratets forslag angående problemene med torskeoppdrett. Sametingsrådet vil gi respons på februarmøtet 2009.

I forslaget peker Mikalsen på at produksjonen innen torskeoppdrett har økt mye de siste årene, og at det i høst har pågått store debatter om torskeoppdrett i Storfjord.
Les mer hos Nettopp Storfjord

Del på sosiale medier :