admin

Innlegg sendt i FIN og Ságat

Flere innlegg i «Framtid i Nord» den siste tiden har beskyldt det samiske i Kåfjord for å både å være oppdiktet eller «nysamisk» eller også ansvarlig for å kvele kvensk kultur. Innleggene kan tyde på varierende historiekunnskap eller de kan kanskje ha politisk motiver. De kan også gjenspeile effekten av 150 års hard fornorskning. Uansett ser jeg behov for å belyse noen dokumenterbare historiske trekk fra vårt område.

Fra 800-tallet og framover beskriver skriftlige kilder Nord-Troms som samenes land. Det finnes da også store mengder samiske kulturminner og stedsnavn i området. Når vi kommer til middelalderen var det i følge Karlsøy Bygdebok (og Lyngen Regionhistorie) sterk samisk dominans i Nord-Troms. Det er blant annet dokumentert at norske innflyttere fram til 1609 måtte betale tomteleie, gressleie og fiskeavgift til sjøsamene i området.

Hvis vi ser på Lyngenområdet, bodde det på 16-1700-tallet i tillegg til samer, også enkelte kvener og noen få nordmenn her. Utover 1700-tallet kom det flere kvener til området, og på 1800-tallet gjorde nødsår i Finland/Tornedalen at den kvenske tilflyttingen til området var betydelig. Til tross for dette må man kunne si at de fleste bygdene i Lyngen fortsatte å være overveiende samiske. En del av forklaringen på dette var nok at mange kvener giftet seg inn i samiske familier og over tid ble «forsamet».

Hvis vi ser på Manndalen spesielt, har Bjørn Bjerkli og Trond Thuen ved Universitetet i Tromsø laget en grundig historisk oversikt i forbindelse med Svartskogensaken. De kom blant annet fram til at på begynnelsen av 1800-tallet, var befolkningen i Manndalen i all hovedsak samisk. Utover 1800-tallet økte folketallet. Økningen kom av tilvekst i den lokale befolkningen, tilflytting av folk fra de sjøsamiske områdene omkring, tilflytting av kvener, innflytting av samer fra Enontekis/Karesuando, og tilflytting av (noen få) nordmenn.

I følge definisjonene i folketellingen for 1865 var den kvenske befolkningen i Manndalen ca 10%. Kanskje var tallet noe høyere. J.A Friis kom i sine etnografiske kart fram til at 16% av husstandene i Manndalen var kvenske i 1861. Ut fra språkkriterier i folketellingene peker Bjerkli og Thuen på at bruken av kvensk/finsk språk går tilbake i 1875 og 1900. Og videre «Norsk språk vinner fram, i hovedsak på bekostning av det finske, mens samisk språk er hovedspråket i dalen og brukes jevnt av omlag 80 prosent av befolkningen».

Framover på 1900-tallet har jeg ikke sett tall for de ulike bygdene i Kåfjord, kun for kommunen under ett. Ved folketellingen i 1930 var Kåfjord Norges største samekommune med 1233 samer av en befolkning på 2482. Til tross for at fornorskningen da hadde vart lenge, blant annet i skoleverket, hadde samisk språk holdt stillingen noenlunde. 1149 personer hadde da samisk som dagligspråk. Kåfjord var også den største kvenkommunen i Nord-Troms i 1930. Hele 602 personer var regnet som kvener. Av disse hadde imidlertid kun 72 personer kvensk som dagligspråk i hjemmet.

Selv om vi kun har tall for hele kommunen under ett, er den etniske situasjonen for Manndalen i 1930 ikke vanskelig å ane. Både Manndalen og Indre Kåfjord har, og har historisk hatt, en veldig stor andel samer. Størsteparten av kvener og nordmenn har befunnet seg i Ytre Kåfjord. Dette skulle bety at tilstedeværelsen av det kvenske var heller sparsomt i Manndalen i 1930.

Andelen samer (og kvener) i befolkningen i Kåfjord var nedadgående i 1930. Men det store vendepunktet kom med andre verdenskrig. I folketellingen for 1950 var det kun 6 personer som oppga å ha samisk som hjemmespråk, 32 med samisk-norsk, 4 med kvensk. Det gikk altså fra 1149 til 38 personer som snakket samisk på bare 20 år! I ettertid vet vi jo at dette ikke er reelle tall. Folk fornektet rett og slett sitt hjemmespråk (og etnisitet).

Utover 50 og 60-tallet avtok den nasjonalistiske holdningen, som var sterk etter andre verdenskrig. I folketellingen for 1970 var det plutselig igjen 457 personer med samisk som førstespråk i Kåfjord. At en del folk igjen kunne innrømme at de snakket samisk, er antakelig første tegn på at fornorskningen begynte å slippe taket.

Den senere tids utvikling med samiske foreninger, språkopplæring, festivaler, kofte e.t.c. har med andre ord en lang historisk tradisjon bak seg i Manndalen og Lyngenområdet. Kvensk har også en historisk tradisjon bak seg, men denne tradisjonen er nok svakere i Manndalen enn i andre deler av Kåfjord. Det er imidlertid bra at folk vil synliggjøre kvensk kultur i området. Mangfold er positivt og en styrke for hele samfunnet. Diskusjoner om historien er flott, også når man stiller spørsmål ved det samiske. Men diskusjonene bør være seriøse og faktabaserte. Kvensk kultur kan umulig tjene noe på å skulle undergrave samisk kultur og historie. Fornorskningen kom fra det norske samfunnet og norske myndigheter. Det er der ansvaret for mangler i kultur- og minoritetspolitikken ligger.

To indianerhøvdinger var nylig på besøk i Hardanger fjorden for å se på et lukket oppdrettsanlegg. Lukkede anlegg er eneste muligheten for å drive lakseoppdrett uten fare for spredning av sykdommer, parasitter og næringssalter.

– Som urfolk i Canada har me alltid hatt eit nært forhold til laksen og naturressursane. I dag døyr naturen i British Colombia framføre auga våre. Det er ufatteleg trist. Me har framleis villaks att, og han kan bergast dersom oppdrettsnæringa tek i bruk lukka oppdrettssystem, sier indianerhøvdineg Robert Josepf fra Canada.

Bak det store smilet ligg djup frustrasjon over at dei rike laksevassdraga i Canada er i ferd med å verta tømde for villaks, noko forskarar hevdar i stor grad skuldast aktiviteten til norskeigde oppdrettsanlegg i British Colombia.

Dei store grizzlybjørnane som vanlegvis står i fossane og jaktar på stor laks, finn ikkje mat lenger, og dei som lever av laksefisket, strevar.

Les hele artikkelen i Hordaland Folkeblad som PDf-fil

Vil du se mer fra British Columbia, søk på » Alexandra Morton» på Youtube.

Vil du hjelpe til, protester til Handelsminister Sylvia Brustad her

Sametinget diskuterer denne uka blant annet utviklingen i samiske bygder. NSRs presidentkandidat, Aili Keskitalo, pekte i sitt innlegg bl.a. på at vi nå har statistikk som viser befolkningsutviklingen i samiske bygder. Bortsett fra tettstedene i indre Finnmark har folketallet i samiske bygder gått tilbake.
Eg har også sett på disse tallene. En rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk viser folketallsutviklingen i det som blir kalt virkeområdet for samisk utviklingsfond (tidligere SUF). Rapporten viser at det siden 1990 har vært en nedgang på 18,5 % i folketallet i de samiske kyst og fjordområdene. Tallene er dramatiske, spesielt siden det har vært befolkningsvekst på 10,6 % i resten av landet.
Det er positivt at folketallet ikke går tilbake i tettstedene i indre Finnmark. Samtidig mener jeg det er viktig at samisk institusjonsutvikling i større grad kommer hele det samiske samfunnet til gode. Den negative folketallsutviklingen på kysten er et varsko for både norske myndigheter og Sametinget. Alle må nå ha fokus på at de samiske samfunnene utenfor indre Finnmark skal få en større andel av offentlige samiske arbeidsplasser.
Sametinget har allerede en desentralisert modell for sine kontorsteder. Denne modellen kan utvikles og styrkes. I tillegg må samiske institusjoner langs kysten og i sørsameområdet gis et sterkere fokus i budsjettbehandlingene.

NSR og samarbeidspartnere foreslo for budsjettet 2009 å styrke ni samiske språksentre med til sammen 2,7 millioner kroner. Dette ville vært med på å styrke områder med få samiske institusjoner, samtidig som en satser sterkere på samisk språk i områder der språket står svakt. Forslaget ble desverre nedstemt.

NRK og Nationen meldte i forrige uke om resultatene fra et forskningsprosjekt i EU-regi. Konklusjonene er at økologiske matvarer inneholder mer vitaminer og antioksidanter og mindre tungmetaller enn mat som er dyrket fram i konvensjonelt landbruk. Prosjektet har vært 5-årig og har omfattet 31 forskningsinstitusjoner, bedrifter og universiteter i 16 land.

Les artikkelen her
Linker til sammendrag og rapporter hos Oikos

I samme uke behandlet Sametingets Oppvekst- og utdanningskomitè AP-Sametingsrådets Miljø- og arealmelding. Dokumentet nevner ikke økologisk matproduksjon i det hele tatt. Dette er jo mildt sagt bemerkelsesverdig i en miljømelding. NSR påpeker dette i en merknad til meldingen. NSR skriver også:

«Økologisk landbruk er generelt en mer miljøvennlig måte å drive landbruk på enn konvensjonell drift. Blant annet har økologisk landbruk lavere klimagassutslipp og driftsmåten fører til et økt artsmangfold. Økologisk produksjon har også en viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk generelt mer miljøvennlig.»

Men i tillegg til de generelle miljøeffektene blir det altså stadig bedre dokumentert at økomat er sunnere enn industrimat. Det er bare synd at mindre undersøkelser som sier at økomat ikke er sunnere får større oppmerksomhet. Skepsis i en del norske media fører også til feiltolkninger.

Egentlig er jo saken såre enkel: Bruk av gift er idiotisk og forgifter både planter dyr og mennesker. Bruk av kunstgjødsel gir mindre mikroliv i jorda og lavere opptak av en del næringsstoffer. Stort forbruk av olje og transport gir klimaproblemer og et negativt energiregnskap. God behandling av planter, dyr og økosystemer gir mangfold og gagner hele kloden. Det er sunt bondevett!

Idag har regjeringen har lagt fram planene for utbygging og drift av Goliatfeltet. Dette er det første oljefeltet i Barentshavet som planlegges bygget ut. Alt tyder dessverre på at Stortinget vil gå inn for utbyggingen.

Under Sametingets behandling av Goliatsaken, pekte NSR på at feltet befinner seg i det som i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er definert som særlig verdifulle områder (SVO). Sametingsflertallet støttet NSR, og uttalte at konsekvensutredningen er mangelfull blant annet i forhold til klimaendringer og fiskerier og oljevernberedskap. Sametinget uttalte blant annet at det er viktig at konsekvensene for fiskeriene blir utredet bedre.

I en merknad uttalte hele Nærings- og kulturkomiteen skepsis til det høye oljeutvinningstempoet i Norge. komiteen utalte blant annet: » Olje er en begrenset ressurs som også bør komme framtidige generasjoner til gode. Å hente ut alle oljeressursene i løpet av noen tiår etterlater framtidige generasjoner
uten en slik viktig energi og råstoffkilde.»

Sametinget uttalte også at folkeretten forplikter Norge til å gi Sametinget reell medbestemmelse i eventuell oljevirksomhet i nordområdene. Dette må på plass før Sametinget eventuelt kan gi samtykke til virksomheten. På bakgrunn av dette tok heller ikke flertallet stilling til utredningsalternativene.

Arbeiderpartiet hadde et mindretallsforslag som mente konsekvensutredningen stort sett var god nok. AP formulerte også svakere krav i forhold til folkeretten og de støttet en offshoreløsning.

Det er interessant å merke seg at i likhet med NSR var Landsdelsutvalget for Nord-Norge og til dels Fylkestinget i Finnmark, sterkt kritiske til konsekvensutredningen. Også de påpekte at utredningen var for dårlig i forhold til miljø, oljevernberedskap og fiskerier. Landsdelsutvalget krevde at miljø- og risikovurderingene måtte vurderes på nytt før eventuell tillatelse kunne gis.

Sametinget som statlig urfolksorgan står imidlertid i en annen stilling enn fylkestingene. Sametinget skal ha hatt konsultasjoner med Olje- og energidepartementet (OED) om Goliatsaken. På konsultasjonsmøtene regner eg med at Sametingsrådet har lagt fram NSR og Sametingets holdning til konsekvensutredningen og rettighetsspørsmålene.

At regjeringen bare to måneder etter Sametingets vedtak har bestemt seg for å sette i gang tiltaket, uten noen nye utredninger, er meget ille. Det viser at regjeringen bryr seg lite om miljøkonsekvenser og fiskeriene. Det tyder også på at regjeringen har gitt blaffen i Sametingets standpunkter og posisjon som urfolksparlament. Det kan bli interessant å høre hva OED har sagt for å leve opp til konsultasjonsavtalens ånd om at konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med sikte på å oppnå enighet.

I dag kom det en gledelig nyhet om at StatoilHydro må stoppe leteboring i Alaska. I høst ba NSR StatoilHydro om å skrinlegge planene om oljeboring i Tsjuktsjerhavet. Vi mente StatoilHydro må ta inn over seg det lokale urfolkets frykt for konsekvensene på økosystemet i havområdet der de fanger hval og andre sjøpattedyr.

Les saken hos NSR eller innledningen på vuonan

I fjor kjøpte StatoilHydro lisensandeler i 16 leteblokker av Bush-administrasjonen for 100 millioner kroner. Leteblokkene ligger nord for Alaska, men nå må arbeidet antakelig legges på vent. En føderal ankedomstol i Washington har nylig konkludert med at miljøkonsekvensene av lisensrunden var for dårlig utredet. Se NRK Sámi Radio

Det er veldig bra at hensynet til urfolk og miljø kan slå igjennom noen ganger og at det ikke er fritt fram for oljevirksomhet hvor som helst. Får bare håpe at en eventuell ny utredning konkluderer med at oljevirksomhet er for risikalbelt i disse sårbare områdene.