Vuonan

Samisk og litt kvensk i Manndalen

Innlegg sendt i FIN og Ságat

Flere innlegg i «Framtid i Nord» den siste tiden har beskyldt det samiske i Kåfjord for å både å være oppdiktet eller «nysamisk» eller også ansvarlig for å kvele kvensk kultur. Innleggene kan tyde på varierende historiekunnskap eller de kan kanskje ha politisk motiver. De kan også gjenspeile effekten av 150 års hard fornorskning. Uansett ser jeg behov for å belyse noen dokumenterbare historiske trekk fra vårt område.

Fra 800-tallet og framover beskriver skriftlige kilder Nord-Troms som samenes land. Det finnes da også store mengder samiske kulturminner og stedsnavn i området. Når vi kommer til middelalderen var det i følge Karlsøy Bygdebok (og Lyngen Regionhistorie) sterk samisk dominans i Nord-Troms. Det er blant annet dokumentert at norske innflyttere fram til 1609 måtte betale tomteleie, gressleie og fiskeavgift til sjøsamene i området.

Hvis vi ser på Lyngenområdet, bodde det på 16-1700-tallet i tillegg til samer, også enkelte kvener og noen få nordmenn her. Utover 1700-tallet kom det flere kvener til området, og på 1800-tallet gjorde nødsår i Finland/Tornedalen at den kvenske tilflyttingen til området var betydelig. Til tross for dette må man kunne si at de fleste bygdene i Lyngen fortsatte å være overveiende samiske. En del av forklaringen på dette var nok at mange kvener giftet seg inn i samiske familier og over tid ble «forsamet».

Hvis vi ser på Manndalen spesielt, har Bjørn Bjerkli og Trond Thuen ved Universitetet i Tromsø laget en grundig historisk oversikt i forbindelse med Svartskogensaken. De kom blant annet fram til at på begynnelsen av 1800-tallet, var befolkningen i Manndalen i all hovedsak samisk. Utover 1800-tallet økte folketallet. Økningen kom av tilvekst i den lokale befolkningen, tilflytting av folk fra de sjøsamiske områdene omkring, tilflytting av kvener, innflytting av samer fra Enontekis/Karesuando, og tilflytting av (noen få) nordmenn.

I følge definisjonene i folketellingen for 1865 var den kvenske befolkningen i Manndalen ca 10%. Kanskje var tallet noe høyere. J.A Friis kom i sine etnografiske kart fram til at 16% av husstandene i Manndalen var kvenske i 1861. Ut fra språkkriterier i folketellingene peker Bjerkli og Thuen på at bruken av kvensk/finsk språk går tilbake i 1875 og 1900. Og videre «Norsk språk vinner fram, i hovedsak på bekostning av det finske, mens samisk språk er hovedspråket i dalen og brukes jevnt av omlag 80 prosent av befolkningen».

Framover på 1900-tallet har jeg ikke sett tall for de ulike bygdene i Kåfjord, kun for kommunen under ett. Ved folketellingen i 1930 var Kåfjord Norges største samekommune med 1233 samer av en befolkning på 2482. Til tross for at fornorskningen da hadde vart lenge, blant annet i skoleverket, hadde samisk språk holdt stillingen noenlunde. 1149 personer hadde da samisk som dagligspråk. Kåfjord var også den største kvenkommunen i Nord-Troms i 1930. Hele 602 personer var regnet som kvener. Av disse hadde imidlertid kun 72 personer kvensk som dagligspråk i hjemmet.

Selv om vi kun har tall for hele kommunen under ett, er den etniske situasjonen for Manndalen i 1930 ikke vanskelig å ane. Både Manndalen og Indre Kåfjord har, og har historisk hatt, en veldig stor andel samer. Størsteparten av kvener og nordmenn har befunnet seg i Ytre Kåfjord. Dette skulle bety at tilstedeværelsen av det kvenske var heller sparsomt i Manndalen i 1930.

Andelen samer (og kvener) i befolkningen i Kåfjord var nedadgående i 1930. Men det store vendepunktet kom med andre verdenskrig. I folketellingen for 1950 var det kun 6 personer som oppga å ha samisk som hjemmespråk, 32 med samisk-norsk, 4 med kvensk. Det gikk altså fra 1149 til 38 personer som snakket samisk på bare 20 år! I ettertid vet vi jo at dette ikke er reelle tall. Folk fornektet rett og slett sitt hjemmespråk (og etnisitet).

Utover 50 og 60-tallet avtok den nasjonalistiske holdningen, som var sterk etter andre verdenskrig. I folketellingen for 1970 var det plutselig igjen 457 personer med samisk som førstespråk i Kåfjord. At en del folk igjen kunne innrømme at de snakket samisk, er antakelig første tegn på at fornorskningen begynte å slippe taket.

Den senere tids utvikling med samiske foreninger, språkopplæring, festivaler, kofte e.t.c. har med andre ord en lang historisk tradisjon bak seg i Manndalen og Lyngenområdet. Kvensk har også en historisk tradisjon bak seg, men denne tradisjonen er nok svakere i Manndalen enn i andre deler av Kåfjord. Det er imidlertid bra at folk vil synliggjøre kvensk kultur i området. Mangfold er positivt og en styrke for hele samfunnet. Diskusjoner om historien er flott, også når man stiller spørsmål ved det samiske. Men diskusjonene bør være seriøse og faktabaserte. Kvensk kultur kan umulig tjene noe på å skulle undergrave samisk kultur og historie. Fornorskningen kom fra det norske samfunnet og norske myndigheter. Det er der ansvaret for mangler i kultur- og minoritetspolitikken ligger.

Del på sosiale medier :

Åpent møte om forskning på fiske og bruk av fjorden

Mandag den 22. juni arrangerer Fávllis-prosjektet ved Universitetet i Tromsø og Senter for nordlige folk A/S et åpent møte om forskning på fiske og bruk av fjorden. Møter er på Ája i Manndalen. Formålet med møtet er å presentere forskningen som blir gjort på fiske i både Kåfjord/Lyngen og andre sjøsamiske fjorder.

Arrangørene inviterer også til dialog og innspill fra fiskere og lokalbefolkning om forskningen som gjøres. Diskusjonene fra selve møtet vil også være grunnlag for videre forskning på fjorden. Målgruppen for møtet er lokalbefolkningen og spesielt fiskere, i tillegg til forskere, forvaltere, planleggere og andre med interesse for temaet fiske og bruk av fjorden.

Sted: Manndalen, Ája
Tid: Mandag 22. juni kl. 18.00

Program

18.00 – 18.10 Velkommen

18.10 – 18.30 Forskning på fiske og bruken av fjorden

– Fávllis-prosjektets forskning på sjøsamiske fjorder v/Einar Eythorsson prosjektleder for Fávllis-prosjektet og forfatter av boka «Sjøsamene og kampen om fjordressursene”

18.30 – 18.45 Fjordfiske på Kåfjorden

Visning av filmsnutt fra Reni Wrights film om fjordfiske i Kåfjord, filmet i mars og april 2009

18.45 – 19.00 Pause. Servering av kaffe og vafler

19.00 – 19.15 Forskning som gjøres på Kåfjord v/Camilla Brattland, PhD-student

19.15 – 19.45 Innledning til diskusjon:

Bruk av Lyngenfjorden og Kåfjord som fiskefjord

19.45 Avslutning

Informasjon hentet fra hjemmesiden til Fávlis-prosjektet, Samisk senter på UITØ

Del på sosiale medier :

Sametingets Miljømelding

Sametinget behandlet 28. mai sametingsrådets Miljø- og arealmelding. Sametingsrepresentant Tor Mikalsen foreslo i mai 2007 at en slik melding burde utarbeides. Mikalsen hadde innlegg i saken og tok opp hvordan høyt materielt forbruk, det økonomiske systemet og oljeforbruket er motorer for miljøproblemene.

Innlegg av Tor Mikalsen
Miljø- og arealmeldingen er omfattende, men har en del mangler på flere viktige områder. Eg er glad for at NSR i komiteen har kommet med en merknad som tar med noen av de tingene, blant annet økologisk matproduksjon og problemene ved oppdrettsvirksomhet.
Saksordfører Jarle Jonassen pekte også på det at levestandard og forbruket i den rike verden skaper miljøproblemer. Konsekvensene av vår livsstil er blant annet store arealinngrep som utrydder dyre- og plantearter, miljøgifter som spres ut i naturen og klimaforandringer som rammer urfolk og verdens fattige spesielt hardt. Vi har en levestandard og et materielt forbruk som ville krevd fire jordkloder dersom alle mennesker i verden skulle levd som vi. Eg meine at mye av det her har å gjøre med det økonomiske systemet vi har i dag. Det er et system som ikke kan gi et bærekraftig samfunn.
Og så er det slik at for å opprettholde vårt økonomiske system er vi avhengig av en jevn økonomisk vekst på 2-3 % i året. Men det burde egentlig være innlysende for alle at ingenting vokser inn i himmelen. En jevn prosentvis eller eksponentiell vekst, vil før eller siden treffe taket og hva skjer da? Systemet vi har takler ikke å gå i minus. Når det skjer får vi for eksempel finanskriser som den vi har nå.
Eg vil også nevne en av grunnene til at det har vært mulig å opprette et slikt tilsynelatende evig voksende økonomisk system. Vi har i de siste tiårene hatt et bratt økende oljeforbruk. Olje er en meget anvendelig og potent energikilde. Ca 70 % av klodens energiforbruk kommer i dag fra olje og gass. Eg vil påstå at den nordlige verdens rikdom har en nær sammenheng med god tilgang på billig energi i form av olje. Men oljen varer ikke evig. Beregninger fra oljeselskapene, sier at den vil vare ca 40 år med dagens forbruk. Men oljeforbruket er økende og verdens befolkning vokser. Det betyr at oljen kan ta slutt lenge før. Uansett vil prisene på olje sannsynligvis begynne å stige kraftig når etterspørselen blir større enn tilgangen. Dette vil i så fall føre med seg store samfunnsendringer.
Slike endringer bør vi absolutt forberede oss på Og når det gjelder økonomien så trenger vi et økonomisk system som er basert på å tåle variasjoner og opprettholde en balanse. Det systemet vi har i dag med evig vekst, er en oppskrift på kriser og miljødeleggelser. Sjøl om dette ikke har vært mye framme i offentligheten finnes det økonomer og samfunnsplanleggere som jobber med nye bærekraftige økonomiske systemer. For eksempel er det flere som har foreslått å fjerne renter, men å samtidig innføre andre insentiver for at penger skal komme i omløp. Inflasjon er heller ikke noe naturgitt fenomen selv om det kanskje kan virke slik.
Mulighetene er der, men det er opp til politikere å begynne å se problemene, innrømme konsekvensene og begynne å diskutere løsningene. Det er like godt å begynne i dag for det er temmelig sikkert at vi kommer til å se store samfunnsendringer de neste 20 år. Det her er jo store spørsmål og en kan spørre hva Sametinget kan gjøre i denne sammenhengen. Eg mener at satsing på tradisjonelle matproduserende næringer vil være en veldig viktig ting i framtida. Eg mener også at Sametinget må jobbe mot norske myndigheter for å redusere oljeutvinningstempoet og minske forbruket av olje. Det vil være bra for klimaet og det vil gjøre alle bedre rusta til å møte de endringer som vil komme.

Del på sosiale medier :

Indianere og oppdrett i Hardanger

To indianerhøvdinger var nylig på besøk i Hardanger fjorden for å se på et lukket oppdrettsanlegg. Lukkede anlegg er eneste muligheten for å drive lakseoppdrett uten fare for spredning av sykdommer, parasitter og næringssalter.

– Som urfolk i Canada har me alltid hatt eit nært forhold til laksen og naturressursane. I dag døyr naturen i British Colombia framføre auga våre. Det er ufatteleg trist. Me har framleis villaks att, og han kan bergast dersom oppdrettsnæringa tek i bruk lukka oppdrettssystem, sier indianerhøvdineg Robert Josepf fra Canada.

Bak det store smilet ligg djup frustrasjon over at dei rike laksevassdraga i Canada er i ferd med å verta tømde for villaks, noko forskarar hevdar i stor grad skuldast aktiviteten til norskeigde oppdrettsanlegg i British Colombia.

Dei store grizzlybjørnane som vanlegvis står i fossane og jaktar på stor laks, finn ikkje mat lenger, og dei som lever av laksefisket, strevar.

Les hele artikkelen i Hordaland Folkeblad som PDf-fil

Indianere og oppdrett i Hardanger

Vil du se mer fra British Columbia, søk på » Alexandra Morton» på Youtube.

Vil du hjelpe til, protester til Handelsminister Sylvia Brustad her

Del på sosiale medier :

Samiske bygder og folketall

Sametinget diskuterer denne uka blant annet utviklingen i samiske bygder. NSRs presidentkandidat, Aili Keskitalo, pekte i sitt innlegg bl.a. på at vi nå har statistikk som viser befolkningsutviklingen i samiske bygder. Bortsett fra tettstedene i indre Finnmark har folketallet i samiske bygder gått tilbake.
Eg har også sett på disse tallene. En rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk viser folketallsutviklingen i det som blir kalt virkeområdet for samisk utviklingsfond (tidligere SUF). Rapporten viser at det siden 1990 har vært en nedgang på 18,5 % i folketallet i de samiske kyst og fjordområdene. Tallene er dramatiske, spesielt siden det har vært befolkningsvekst på 10,6 % i resten av landet.
Det er positivt at folketallet ikke går tilbake i tettstedene i indre Finnmark. Samtidig mener jeg det er viktig at samisk institusjonsutvikling i større grad kommer hele det samiske samfunnet til gode. Den negative folketallsutviklingen på kysten er et varsko for både norske myndigheter og Sametinget. Alle må nå ha fokus på at de samiske samfunnene utenfor indre Finnmark skal få en større andel av offentlige samiske arbeidsplasser.
Sametinget har allerede en desentralisert modell for sine kontorsteder. Denne modellen kan utvikles og styrkes. I tillegg må samiske institusjoner langs kysten og i sørsameområdet gis et sterkere fokus i budsjettbehandlingene.

NSR og samarbeidspartnere foreslo for budsjettet 2009 å styrke ni samiske språksentre med til sammen 2,7 millioner kroner. Dette ville vært med på å styrke områder med få samiske institusjoner, samtidig som en satser sterkere på samisk språk i områder der språket står svakt. Forslaget ble desverre nedstemt.

Del på sosiale medier :

Flere næringsstoffer i økomat

NRK og Nationen meldte i forrige uke om resultatene fra et forskningsprosjekt i EU-regi. Konklusjonene er at økologiske matvarer inneholder mer vitaminer og antioksidanter og mindre tungmetaller enn mat som er dyrket fram i konvensjonelt landbruk. Prosjektet har vært 5-årig og har omfattet 31 forskningsinstitusjoner, bedrifter og universiteter i 16 land.

Les artikkelen her
Linker til sammendrag og rapporter hos Oikos

I samme uke behandlet Sametingets Oppvekst- og utdanningskomitè AP-Sametingsrådets Miljø- og arealmelding. Dokumentet nevner ikke økologisk matproduksjon i det hele tatt. Dette er jo mildt sagt bemerkelsesverdig i en miljømelding. NSR påpeker dette i en merknad til meldingen. NSR skriver også:

«Økologisk landbruk er generelt en mer miljøvennlig måte å drive landbruk på enn konvensjonell drift. Blant annet har økologisk landbruk lavere klimagassutslipp og driftsmåten fører til et økt artsmangfold. Økologisk produksjon har også en viktig rolle å spille som et korrektiv og en spydspiss i arbeidet for å gjøre norsk landbruk generelt mer miljøvennlig.»

Men i tillegg til de generelle miljøeffektene blir det altså stadig bedre dokumentert at økomat er sunnere enn industrimat. Det er bare synd at mindre undersøkelser som sier at økomat ikke er sunnere får større oppmerksomhet. Skepsis i en del norske media fører også til feiltolkninger.

Egentlig er jo saken såre enkel: Bruk av gift er idiotisk og forgifter både planter dyr og mennesker. Bruk av kunstgjødsel gir mindre mikroliv i jorda og lavere opptak av en del næringsstoffer. Stort forbruk av olje og transport gir klimaproblemer og et negativt energiregnskap. God behandling av planter, dyr og økosystemer gir mangfold og gagner hele kloden. Det er sunt bondevett!

Del på sosiale medier :

Trist dag for Barentshavet

Idag har regjeringen har lagt fram planene for utbygging og drift av Goliatfeltet. Dette er det første oljefeltet i Barentshavet som planlegges bygget ut. Alt tyder dessverre på at Stortinget vil gå inn for utbyggingen.

Under Sametingets behandling av Goliatsaken, pekte NSR på at feltet befinner seg i det som i forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten er definert som særlig verdifulle områder (SVO). Sametingsflertallet støttet NSR, og uttalte at konsekvensutredningen er mangelfull blant annet i forhold til klimaendringer og fiskerier og oljevernberedskap. Sametinget uttalte blant annet at det er viktig at konsekvensene for fiskeriene blir utredet bedre.

I en merknad uttalte hele Nærings- og kulturkomiteen skepsis til det høye oljeutvinningstempoet i Norge. komiteen utalte blant annet: » Olje er en begrenset ressurs som også bør komme framtidige generasjoner til gode. Å hente ut alle oljeressursene i løpet av noen tiår etterlater framtidige generasjoner
uten en slik viktig energi og råstoffkilde.»

Sametinget uttalte også at folkeretten forplikter Norge til å gi Sametinget reell medbestemmelse i eventuell oljevirksomhet i nordområdene. Dette må på plass før Sametinget eventuelt kan gi samtykke til virksomheten. På bakgrunn av dette tok heller ikke flertallet stilling til utredningsalternativene.

Arbeiderpartiet hadde et mindretallsforslag som mente konsekvensutredningen stort sett var god nok. AP formulerte også svakere krav i forhold til folkeretten og de støttet en offshoreløsning.

Det er interessant å merke seg at i likhet med NSR var Landsdelsutvalget for Nord-Norge og til dels Fylkestinget i Finnmark, sterkt kritiske til konsekvensutredningen. Også de påpekte at utredningen var for dårlig i forhold til miljø, oljevernberedskap og fiskerier. Landsdelsutvalget krevde at miljø- og risikovurderingene måtte vurderes på nytt før eventuell tillatelse kunne gis.

Sametinget som statlig urfolksorgan står imidlertid i en annen stilling enn fylkestingene. Sametinget skal ha hatt konsultasjoner med Olje- og energidepartementet (OED) om Goliatsaken. På konsultasjonsmøtene regner eg med at Sametingsrådet har lagt fram NSR og Sametingets holdning til konsekvensutredningen og rettighetsspørsmålene.

At regjeringen bare to måneder etter Sametingets vedtak har bestemt seg for å sette i gang tiltaket, uten noen nye utredninger, er meget ille. Det viser at regjeringen bryr seg lite om miljøkonsekvenser og fiskeriene. Det tyder også på at regjeringen har gitt blaffen i Sametingets standpunkter og posisjon som urfolksparlament. Det kan bli interessant å høre hva OED har sagt for å leve opp til konsultasjonsavtalens ånd om at konsultasjonene skal gjennomføres i god tro og med sikte på å oppnå enighet.

Del på sosiale medier :

Sametingsmøter mai 2009

Sametingets komitémøter starter med gruppemøter mandag 10. mai og avsluttes torsdag 14. mai. Plenumsmøtene foregår 25.-29. mai. Saker som skal behandles er bl.a. Sametingsrådets miljø- og arealmelding, tilskuddsstyrets rapport 2008, Reinbeitekonvensjonen Norge – Sverige og evaluering av Sametingets tospråklighetsmidler – drøftingssak.

Info om komitebehandlingen finner du her

Sakspapirer finner du her

Del på sosiale medier :

Må stoppe leteboring i Alaska

I dag kom det en gledelig nyhet om at StatoilHydro må stoppe leteboring i Alaska. I høst ba NSR StatoilHydro om å skrinlegge planene om oljeboring i Tsjuktsjerhavet. Vi mente StatoilHydro må ta inn over seg det lokale urfolkets frykt for konsekvensene på økosystemet i havområdet der de fanger hval og andre sjøpattedyr.

Les saken hos NSR eller innledningen på vuonan

I fjor kjøpte StatoilHydro lisensandeler i 16 leteblokker av Bush-administrasjonen for 100 millioner kroner. Leteblokkene ligger nord for Alaska, men nå må arbeidet antakelig legges på vent. En føderal ankedomstol i Washington har nylig konkludert med at miljøkonsekvensene av lisensrunden var for dårlig utredet. Se NRK Sámi Radio

Det er veldig bra at hensynet til urfolk og miljø kan slå igjennom noen ganger og at det ikke er fritt fram for oljevirksomhet hvor som helst. Får bare håpe at en eventuell ny utredning konkluderer med at oljevirksomhet er for risikalbelt i disse sårbare områdene.

Del på sosiale medier :

N-T Kraftlag, eierskap og nettleie

Troms kraft (TK) ønsker å kjøpe Nord-Troms Kraftlag (NTK) for 500 millioner kroner. Dette ville betydd 83 millioner i kassa til hver av kommuner som Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy og Kautokeino. Kommunene sa viselig nei. En så stor kortsiktig gevinst kunne vært fristende. Men salg av vannkraft produsert i området, vil i prinsippet kunne fortsette til evig tid, og kunne gi millioner i årlige utbytter til de kommunale eierne. Vannkraft er også miljømessig bra, og vil øke sin verdi når oljen tar slutt om 30-40 år eller før.

Konsernsjefen i Troms Kraft argumenterte i et leserinnlegg i Framtid i Nord 22.02 for hvorfor det er lurt å selge til dem. Men hverken penger eller andre fordeler har fristet kommunene. Eg støtter kommunene fullt ut i å ikke selge. Konsernsjefen hdde imidlertid et punkt på sin smørbrødliste som er verd å merke seg. Han mente kjøpet ville gi redusert nettleie til strømabonnentene i Nord-Troms.

Sammenslåing skulle spare netteleie for bedrifter og som privatkunder skulle vi kunne få kr 3.000 per å i lavere nettleie. Denne fordelen mener jeg forbrukerne i Nord-Troms burde få servert uansett om NTK ikke selges. NTK har de siste årene hatt et betydelig overskudd. Det er greit at mesteparten av dette går til kommunene, men selskapet har råd til å tilgodese abbonentene også.

Kommunene eier NTK, men innbyggerne «eier» kommunene. Det er derfor både rett og rimelig at innbyggerne gjennom lavere nettleie, inndirekte får en andel av overskuddet i Nord-Troms Kraftlag.

Del på sosiale medier :