Sametinget behandlet 28. mai sametingsrådets Miljø- og arealmelding. Sametingsrepresentant Tor Mikalsen foreslo i mai 2007 at en slik melding burde utarbeides. Mikalsen hadde innlegg i saken og tok opp hvordan høyt materielt forbruk, det økonomiske systemet og oljeforbruket er motorer for miljøproblemene.
Innlegg av Tor Mikalsen
Miljø- og arealmeldingen er omfattende, men har en del mangler på flere viktige områder. Eg er glad for at NSR i komiteen har kommet med en merknad som tar med noen av de tingene, blant annet økologisk matproduksjon og problemene ved oppdrettsvirksomhet.
Saksordfører Jarle Jonassen pekte også på det at levestandard og forbruket i den rike verden skaper miljøproblemer. Konsekvensene av vår livsstil er blant annet store arealinngrep som utrydder dyre- og plantearter, miljøgifter som spres ut i naturen og klimaforandringer som rammer urfolk og verdens fattige spesielt hardt. Vi har en levestandard og et materielt forbruk som ville krevd fire jordkloder dersom alle mennesker i verden skulle levd som vi. Eg meine at mye av det her har å gjøre med det økonomiske systemet vi har i dag. Det er et system som ikke kan gi et bærekraftig samfunn.
Og så er det slik at for å opprettholde vårt økonomiske system er vi avhengig av en jevn økonomisk vekst på 2-3 % i året. Men det burde egentlig være innlysende for alle at ingenting vokser inn i himmelen. En jevn prosentvis eller eksponentiell vekst, vil før eller siden treffe taket og hva skjer da? Systemet vi har takler ikke å gå i minus. Når det skjer får vi for eksempel finanskriser som den vi har nå.
Eg vil også nevne en av grunnene til at det har vært mulig å opprette et slikt tilsynelatende evig voksende økonomisk system. Vi har i de siste tiårene hatt et bratt økende oljeforbruk. Olje er en meget anvendelig og potent energikilde. Ca 70 % av klodens energiforbruk kommer i dag fra olje og gass. Eg vil påstå at den nordlige verdens rikdom har en nær sammenheng med god tilgang på billig energi i form av olje. Men oljen varer ikke evig. Beregninger fra oljeselskapene, sier at den vil vare ca 40 år med dagens forbruk. Men oljeforbruket er økende og verdens befolkning vokser. Det betyr at oljen kan ta slutt lenge før. Uansett vil prisene på olje sannsynligvis begynne å stige kraftig når etterspørselen blir større enn tilgangen. Dette vil i så fall føre med seg store samfunnsendringer.
Slike endringer bør vi absolutt forberede oss på Og når det gjelder økonomien så trenger vi et økonomisk system som er basert på å tåle variasjoner og opprettholde en balanse. Det systemet vi har i dag med evig vekst, er en oppskrift på kriser og miljødeleggelser. Sjøl om dette ikke har vært mye framme i offentligheten finnes det økonomer og samfunnsplanleggere som jobber med nye bærekraftige økonomiske systemer. For eksempel er det flere som har foreslått å fjerne renter, men å samtidig innføre andre insentiver for at penger skal komme i omløp. Inflasjon er heller ikke noe naturgitt fenomen selv om det kanskje kan virke slik.
Mulighetene er der, men det er opp til politikere å begynne å se problemene, innrømme konsekvensene og begynne å diskutere løsningene. Det er like godt å begynne i dag for det er temmelig sikkert at vi kommer til å se store samfunnsendringer de neste 20 år. Det her er jo store spørsmål og en kan spørre hva Sametinget kan gjøre i denne sammenhengen. Eg mener at satsing på tradisjonelle matproduserende næringer vil være en veldig viktig ting i framtida. Eg mener også at Sametinget må jobbe mot norske myndigheter for å redusere oljeutvinningstempoet og minske forbruket av olje. Det vil være bra for klimaet og det vil gjøre alle bedre rusta til å møte de endringer som vil komme.
