Sametingsrepresentant Tor Mikalsen fremmet skriftlig spørsmål til sametingsrådet om kraftlinja Ofoten – Hammerfest. Han tok opp hvorvidt Sametinget vil følge opp muligheten for å få kraftlinja i jord/sjøkabel. Skriflig svar kom tirsdag 25. 11 og er vedlagt nederst.
Bakgrunn:
Sametinget har hatt konsultasjoner med NVE om 420 kv kraftlinje Balsfjord- Hammerfest. Det er oppnådd enighet med NVE om konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket.Statnett planlegger nå at kraftlinja skal gå helt fra Ofoten til Hammerfest. Linja vil da totalt bli ca. 500 km. En 420 kv kraftlinje av denne lengden vil gi enormt store naturinngrep. Arealbeslaget vil være ca. 10 ganger større enn Altakraftverket. Linja vil ramme reindrifta sterkt og over halvparten av alle siidaandeler i Norge vil bli berørt. Tiltaket vil medføre oppstykking av leveområder for dyr og fugler, bl.a. rødlista arter. Dette vil kunne innebære tap av for artsmangfold som Norge har stilt strenge krav til beskyttelse av.
Det er behov for strøm til Snøhvit del II, som er planlagt i 2014, som utløser behov for linja. Imidlertid krever Snøhvit II bare 300 MW, mens en 420 kv linje vil få en kapasitet på 2600 MW. Bak planene om kraflinja ligger også forhåpningen om storstilt vindkraftutbygging i framtida, slik at det blir mulig å selge strøm sørover fra Finnmark. Men dette vet man ikke sikkert per i dag for det finnes ingen helhetlige vindmølleplaner.
Sametinget ba i sitt høringsinnspill til konsekvensutredningsprogrammet av 18.10.2007, om at kabel i sjø samt kabel i grøft langs allerede eksisterende infrastruktur, skal utredes. Ut fra protokollen fra konsultasjonen kommer det ikke fram om kabler som et alternativ til luftspenn vært tema i konsultasjonene. Dette er et meget viktig punkt fordi ny teknologi fra selskapet ABB nå gjør at kabling bare er ca 50 % dyrere enn luftspenn. En kabel kan overføre noe mindre strøm enn den planlagte luftlinja, men den kan til gjengjeld gå i sjø eller i en halvmeter brei grøft i bakken. Jeg mener også det vil være rimelig at en merkostnad med kabling belastes StatoilHydro, ettersom det er Snøhvit II som utløser behovet for linja.
I konsekvensutredningsprogrammet som ble vedtatt i høst står det i siste kulepunkt under punkt 4: «Kabel (sjø- og jordkabel) som alternativ til luftledning skal beskrives generelt. Utredningen skal omtale miljømessige, økonomiske, tekniske og driftsmessige forhold.» Siden begrepet «generelt» brukes her, virker det som en utredning av kabel skal gjøres mye mindre detaljert enn utredning av luftlinje. Når luft-alternativet gir så kolossalt mye større inngrep, bør en vel kunne forvente at kabelalternativet også utredes skikkelig?
Statnett har til nå vegret seg mot å gå inn på kabel som et reelt alternativ. De viser til at Stortinget i 2001 har sagt at kabling bare skal skje i spesielle tilfeller. Men Stortinget har nok skjønt at nye løsninger er mulig. Energi- og miljøkomiteen uttalte 6. desember 2007 nemlig følgende: «Med de nye planene for omfattende utbygging av kraftnettet og det betydelige engasjement dette har ført til lokalt, er det på tide at Stortinget på nytt får ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet.»
Spørsmål:
1. Hvordan har spørsmålet om sjø- eller jordkabler vært håndtert fra Sametingets side?
2. Hvordan tolker Sametingsrådet at det i programmet sies at kabler skal beskrives generelt?
