I redegjørelser legger Sametingsrådet fram sitt grunnlag for det som etterhvert skal bli en melding om Sametingets politikk på et område. I miljø- og arealpolitisk redegjørelse hadde NSR mye å tilføye til APs forslag. Tor Mikalsen foreslo bl.a. at Sametinget må bli sertifisert som miljøfyrtårn
Innlegg av Tor Mikalsen
I redegjørelsen kommer det fram at det skal være et klimaseminar i maiplenum. Det er veldig bra. NSR mener klimautfordringene må vies god plass i miljømeldingen. Her er Keskitalo-rådets internasjonale melding et godt utgangspunkt. Prioriterte tiltak i den var blant annet informasjonsarbeid, oppfølging av nasjonal handlingsplan for klimaforskning og bistå i arbeidet under FNs klimakonvensjon. Som et av de mest ressursrike urfolkene i verden bør vi sama gå i bresjen i klimaarbeidet.
Sametinget har også en viktig rolle i utviklingen av nasjonal klimapolitikk. Som et av to nasjonale parlamenter bør våre synspunkter veie tungt. Blant annet bør vi ha en klar holdning til handel med klimakvoter. Nasjonen Norge vil bli et såkalt nullutslippssamfunn ved å kjøpe klimakvoter. For 12 milliarder per år kan vi betale for 50 % av våre utslipp sier regjeringen.
Vi har penger. Ved å selge klimaskadende olje har vi skaffet oss et oljefond på over 2.000 milliarder. Bare avkastningen er på 150 milliarder i året. Vi skal altså bruke under en tiendedel av disse rentene på kvotekjøp og dermed ha god samvittighet! Jeg er ikke i mot at vi kjøper kvoter. Det er også god klimapolitikk å bruke mange milliarder årlig på å hindre at regnskogsområder hugges. Men dette kan ikke komme i stedet for kutt i Norge.
Et viktig punkt er også at Sametinget må bli så miljøvennlig som mulig i sin interne drift. Det kan dreise seg om energibruk, innkjøpspolicy, reisevirksomhet m.m. Sametinget burde også lage sitt eget CO2 –regnskap.
Det finnes verktøy for å få alt dette på plass. Eg mener Sametinget burde sertifiseres som miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er en sertifiseringsordning for bedrifter og offentlige virksomheter. Det innebærer å oppfylle en del konkrete krav bl.a. når det gjelder innkjøp, avfallshåndtering, og energibruk. Mange bedrifter sparer penger på drift og får bedre arbeidsmiljø gjennom miljøsertifisering. For eksempel er en del kommuner og avdelinger av fylkeskommuner er sertifisert som miljøfyrtårn, men eg veit ikke om nasjonale organ som er det. Kanskje kan Sametinget være først ute med å bli miljøfyrtårn.
En del av bidraget fra samisk hold kan være fokus på tradisjonelle verdier, som bl.a. Asta balto nevnte i etikkseminaret. Urfolks oppfatning om at naturen lever og er besjelet, gir en annen innfallsvinkel til naturbruk. Verdsettelse av sjølberging, iesbirgejupmi, det samme.
At vi ikke skal ikke ta mer fra naturen enn man trenger, er et annet godt utgangspunkt. En av de viktigste årsakene til større miljøproblemer er vårt stadig økende materielle forbruk. Trenger vi virkelig alt det vi omgir oss med i dag? Når blir det status å forbruke lite i stedet for å forbruke mye!
Den gamle indianske visdommen som sier at man alltid skal tenke sju generasjoner framover gir også et annet perspektiv enn fram til neste valg.
Replikker
Til Mikkel Nils Sara
Det har i den siste tida vært et voldsomt fokus på Nordområdeutvikling. Til tross for fine ord om urfolk, kultur og miljø er det i all hovedsak utnyttelse av naturressurser dette dreier seg om. Men det vil kunne få enorme konsekvenser. Den internasjonale meldingen tok opp at økt olje og gassvirksomhet i nordområdene utgjør en potensiell risiko for miljø- og naturødeleggelser i urfolks bruksområder. Aktiviteten til Statoil-Hydro på Melkøya et her skrekkens eksempel. Lengre unna fagre ord om miljøhensyn og nullutslipp er det vel ikke mulig å komme.
Vi må spørre oss hva denne nordområdeutviklingen vil gå på bekostning av? Samene har rett til å gi et informert samtykke i følge ILO-konvensjonen. Er vi villig til å gi et slikt samtykke?
Til Sten Jønson/Berit Oskal Eira
Representanten Jønsson sa at redegjørelsen var god. Det er eg i og for seg enig i. Men eg ville nok lagt mer vekt på det en kan kalle klassisk miljøvern i tillegg til arealpolitikk. Fra NSR sin side vil vi fremme en del ting som vi vil ha med i miljømeldingen i november.
Så har eg en konkret kommentar til kap. 8 om rovvilt. Rovviltpolitikken er viktig nok, men oppnevning av rovviltnemnder er etter min mening ikke et sentralt punkt i miljøpolitikken. Det som står om rovvilt som del av biologisk mangfold er mer sentralt. Vi i NSR har diskutert at et eget kapittel i miljømeldingen kanskje bør omhandle monitoring eller overvåking på norsk. På lignende måte som med tradisjonskunnskap er innsamling og overvåking av biologisk mangfold viktig. Programmer for lokal monitoring er blant annet gjennomført i USA. Da er lokalbefolkningen med på å overvåker bestander og arter. Overvåking er viktig for forvaltningen av miljøet.
Blant annet kan det brukes mer ressurser på kartlegging og overvåking av fiskebestandene. Det store tallet rømt oppdrettslaks er biologisk forurensing. Man kan få mer fokus på hvordan det påvirker de andre artene.
Til Tom Sothinen
Representanten Sothinen var inne på at et høy forbruket er et stort problem for miljøet. I nordområdene er vi plaget av miljøgifter. Vind og havstrømmer gjør at miljøgiftene havner i hit. Dette kan bekjempes gjennom internasjonale avtaler, lovgivning og holdningsendringer. Resultater er at vi mennesker kan nesten ikke spise fiskelever, måsegg og hvalspekk. F. eks inneholder de fleste elektroniske apparater stoffer som er giftige når de lekker ut i naturen etter bruk. Allværsjakker er gjort vind og vanntette med ved å bruke skadelige stoffer. Å lage nye kjemiske forbindelser som ikke brytes ned er rett og slett ikke bra. Vi burde ha lært at alt som er lettvint kan ha en bakside.