Sametingets årsmelding tar opp hele virksomheten til Samtinget i 2006. Posisjonen og opposisjonen (AP) ble etter noen debatter enige om formen på meldinga. Innlegget til Tor Mikalsen tok opp tre saker i arbeidet framover. 1. Om fiskeripolitikk og faren for at regjeringa skal gå inn for å fortsette strukturpolitikken. 2 Om SUF og at det beste for samiske områder er at tilskudd fra samisk utviklingsfond kan fordeles til alle innen et område og ikke bare til samer. 3. Om manglende skilting på samisk.
Fiskeri
Som vi hørte fra Rådsmedlem Ann-Mari Thommasen er Sametinget i konsultasjoner med Fiskeridepartementet om strukturordningene for fiskeriene. Et av problemene med strukturordningene er at fiskekvoter slås sammen og at fiskerettighetene havner på større båter og færre hender.
Det som nå er faren er at regjeringa skal gå inn for strukturering for båter under 15 meter. Dette vil bety at enda flere båter forsvinner fra denne gruppa.
De fleste samiske båtene er under 15 meter. Disse båtene blir sett på som små i noen miljøer, men de driver miljøvennlig, de leverer fisk av god kvalitet og de er blant de mest lønsomme i hele fiskeflåten. Sametinget må derfor stå på i konsultasjonene. Vi kan ikke gå med på strukturering for båter under 15 meter.
SUF
Så vi eg komme inn på debatten om samisk utviklingsfond. Som vi hørte i går skal vi debattere retningslinjer for fondet seinere, kanskje i Mai-plenum. Eg støtter ikke representanten Klemet Erland Hætta i at fondsmidlene bare skal kunne gå til samer. Eg e enig med representanten Trosten i at metoden som brukes i dag med å dele ut midler til alle i et geografisk område, er det riktige.
Å dele ut til alle i et geografisk område er positivt:
- blant annet med tanke på større aksept for samiske rettigheter.
- det hjelper utviklingen i hele områder/bygdesamfunn og på den måten også de samiske samfunn.
- og denne måten å dele ut støtte på er positiv spesielt i de mest fornorska områdene. Det kan være med på å øke innskrivinga i samemanntallet.
- Geografiske utviklingsfondsområder er også med på legitimere samisk kultur generelt i mange områder. Dette fører igjen til at for eksempler kommuner bli mer positive til å søke seg innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk.
Om skilting av samiske stedsnavn
I årsmeldinga kommer det fram at bruken av samiske stedsnavn øker i offentlig sammenheng. Det er veldig bra. Men eg e usikker på om den her økningen også gjeld skilting på samisk.
Eg kommer sjøl fra Kåfjord som har fått oppmerksomhet pga skyting på samiske skilt. Skilting på samisk e hjemla i stedsnavnloven av 1990 m forskrifter. Den går ut på at når et stedsnavn er i bruk på stedet og vedtatt, skal det skiltes på samisk. Eg veit eksempler fra Kåfjord der navn ble vetatt i 1999, men fortsatt i dag står det bare skilt på norsk. I den lokale sameforeninga har vi prøvd å kontakte veivesenet, som er skiltmyndighet, men ingenting skjer. Det virker på meg som dem trenerer saken. Dem skylde blant annet på at ikke alle lokalt ønsker samiske skilt, men det er ikke opp til vegvesenet å vurdere.
Eg veit også at den forrige Sametingspresidenten hadde møte med vegvesenet om skilting på samisk. Det ble lovt bedring uten at noe skjer. Hvis vi reiser over grensa til Finnland er forholdene mye bedre. Dem skilter på både på finsk og på samisk og gjerne på svensk. Men straks vi kommer over grensa til Norge er det bare skilting på norsk. Det er uholdbart.
Under seminaret om samefolkets fond som vi hadde her for to uker siden va det en av innlederne som sa at Sametinget hadde vært flink til å få igjennom lover, men ikke like flink til å følge dem opp. Men det er vel like mye opp til norske myndigheter å følge opp norske lover som opp til Sametinget.