10 Koftas halsåpning og raddeleahppi

Den nordsamiske kofta idag forbindes med en rund halsåpning med splitt nedover brystet, slik innlandssamene bruker. Bare mannskofta har krage. Åpninga lukkes med sølvhekter eller fletta band. Den lulesamiske kofta har som allerede nevnt, en dyp V-åpning. Under kofta brukes en dekorert brystduk, sleahppa. Som vi ser av sitatene ovenfor, har det også vært brukt brystduk i det nordsamiske området.

Det finnes et rikt bildemateriale av sjøsamekoftene i Kokelv- og Nesseby-området, og alle disse har "nordsamisk" halsåpning. Anders Larsen skriver at kofta kneppes med en knapp i halsen, det samme gjør Qvigstad om den sjøsamiske Tysfjord-kofta. Også Karesuando-kofta lukkes med knapper eller band i halsen. Vi vet også at brystduk har vært brukt helt til nyere tid sammen med en slik type halsåpning, men da har brystduken hatt funksjon av å være lomme for småsaker i tillegg til å fungere som skjerf. Den er gjerne sydd av rutete bomullstøy og dekorert bare på og rundt "linningen" rundt halsen.

Som vi så ovenfor, beskriver Kolsrud sjøsamene i Rognsund sin raddeleahppi som et slags lomme/løsbryst av vadmel med lerret på innsiden. I høyre siden var det en åpning til å putte inn tobakk og pipe. Raddeleahppi var festa rundt halsen med ullsnor. Fargen var grå, men brodert med påsydde tøyband i forskjellige farger, rødt, blått, svart, gult, o.s.v.

Utfra kildene ovenfor vil det være naturlig å anta samme funksjon for brystduken i Lyngen, ihvertfall på midten av 1800-tallet. Peder A. Mikalsen og Anders Larsens forteller om en vest som kaltes brisduka eller brøsduka. Det tyder på at den opprinnelige brystduken senere ble erstatta med en vest for mannfolkene.

Det er bare bildet av Gárgo-Nilla som peker hen mot dyp V-åpning, men han har ikke brystduk og bildet er så sent som fra 1910. Brystduken gikk ut av bruk, og Thomassen forteller at kvinnene brukte både liidni (tørkle) og sjal. Også sjøsamene på tegningene i Knud Leems bok fra 1767 (sannsynligvis fra Alta-området), har "nordsamisk" halsåpning, og kvinnene brukte tørkle.

De to Gaimard-koftene fra før 1839 på Nationalmuseet i København og som jeg tolker å være fra Alta-området, har forskjellig halsåpning. Herrekofta har rund halsåpning med brystsplitt, kvinnekofta har V-åpning. Da det virker som at samme person kan ha sydd koftene, viser dette at begge typer halsåpning har vært brukt til samme tid. At kvinnekofta har V-åpning kan være en fordel ved amming. Både kofter fra Sør-Troms og Karesuando kan ha halsåpning som er klipt i V.

Vi må ikke se kofta isolert fra klesplaggene den har vært brukt sammen med. Den har vært en del av en påkledning og har fungert sammen med andre klesplagg, noe som helt sikkert har påvirka utforming og funksjon. Hvilke andre klesplagg var så dette? Som vi skal høre videre, så var dorken viktig. Både manns- og kvinnedorken hadde krage, og den ble dekorert som vi skal se under avsnittet om kråkesølv. Dorkekragen har stukket opp av kofta, og dermed påvirka halsåpningas utforming.

På kofta fra Øksfjord på Norsk Folkemuseum i Oslo ser vi at den ble lukka med hemper under halsen, ikke helt opp, men ca. 5 cm nedenfor der hvor kragen begynner. Kofta får en tydeligere Y-åpning. Det forklarer også hvorfor endene på kragen er rette og ikke er avrunda som vanlig på innlandskofter. Denne lukningen er både dekorativ og helt sikkert praktisk når man brukte dork under og kragen på dorken skulle stikke opp innafor koftekragen.