09 Sjøsamiske kofter før 1850

Av eldre kildemateriale har vi de Capell Brookes bilder. Rundt 1820 seilte engelskmannen Arthur de Capell Brooke nordover langs kysten. Han traff Johannes Olsen på Andselv eller på Loppa og tegna han med kofte på seg. Kofta han ser ikke ut til å ha holbi. Den er åpen i halsen, men halsen er ikke skjært rett ned i en V.

Skuldrene og halsåpninga er dekorert med en remse i en annen farge. Gjessing viser også til Brookes sin tegningen av en mann fra Havøysund i kofte. Den oppstående koftekragen er dekorert med siksak-band som løper på tvers over hele kragen. Dette tolker Gjessing som et gammelt sjøsamisk trekk.

P. A. Siljeström var en svenske som var med på Gaimardekspedisjonen i 1839. Han skriver om samene i Talvik ved Alta at mennenes drakt besto av en slags kort bluse av for det meste hvitt, men også svart, grått eller blått vadmel, utsydd med atskillige "sirater" omkring kragen, på akselstykkene o. s. v. De brukte belte med en kniv hengende i slire. På beinene hadde de bellinger av vadmel, med et brokete vevd band som ble knytta omkring smalbeinet og som igjen var fast i komagene.

Omkring halsen hadde de "en smal, vårdsløst sittende halsduk, som endast ofullkomligt döljer att de sakna linnet." Om kvinnene skriver han at de var kledd som mennene, men klærne deres var mer pynta med sølv- og messingtråd. Omkring halsen hadde de et større klede.

Det eksisterer også noen trykk av sjøsamer på Seiland laga av malerier fra Gaimardekspedisjonen (se bilde). På dem ser vi kofte med klederemser i flere farger over skuldrene, langs med kragen og brystsplitten og dearis i ermesømmen. Holbi består av en eller flere remser. Under brystsplitten er en liten firkant.

Fredrik Rode beskriver sjøsamekofta i Alta-området på samme tid som Siljeström slik:

"Finnene har en særegen klededrakt, som i det vesentligste er ens for alle og som de ikke fraviker fra. Denne består hovedsaklig i en vid vadmelskofte, nesten ganske av samme snitt som en skjorte og hyppig av ufarga vadmel. Men til stas brukes gjerne blåfarga, tildels også i noen egne grønne eller brune, ja stundom i høyrøde kofter, og hvilkensomhelst farge enn denne har så er den i sømmene utsydd samt for hendene og nedentil kanta med klede av andre farger, især rødt og gult.

Under denne kofta bæres en annen likedan, men mindre omhyggelig sydd eller gammel og halvslitt kofte umiddelbart på legemet, fordi finnene brukte aldri linnet. I varmt vær om sommeren hadde de også kun enkelt kofte, men om vinteren en kofte av lammeskinn som da kaltes mudde, innerst på legemet. Det hele omgjordes av et lærbelte, som spentes således at kofta derved trekkes noe opp så den oventil faller i rike folder ut over beltet og mest rynka baktil. (...)

De har endelig en art halstørkle (raddeleahppi), dog mindre til varme enn til å gjemme penger og andre småting i. Det er til den ende dannet som de gammeldags lang av silke strikkede pengepunge, og bindes bakfra en gang omkring halsen i en enkelt knute, således at endene henger ned på brystet. Finnene bruker ingen lommer i klærne, men større ting putta de ned i barmen i den rummelige kofta og småting i halskluten.

Fruentimmernes påkledning er i de hovedsakelige stykker ikke meget forskjellig fra mennenes. Deres kofter er omtrent av samme snitt, men har dog ikke den høye oppstående kraven, i hvis sted et lite bomullstørkle ligger utover skuldrene. De (koftene) er lengre og måske ikke fullt så vide, i det minste faller de på den måten som fruentimmerne vet å folde dem, tettere til legemet. Finnedamene setter så godt som alle andre forfengeligheten i en smal midje, dog betjener de seg ikke av anna snøreliv enn deres belte, som ikke er overdrevent trangt."

På Nationalmuseet i København finnes det en manns- og en kvinnekofte innsamla i 1839 av den danske reisende botaniker Jens Laurentius Moestue Vahl (se bilde og skisser). Han deltok også på Gaimard-ekspedisjonen.

gaimard web

Koftene har svært lik design. Begge er av gråhvitt vadmel og består av for- og bakstykke pluss skulderstykker, sidestykker med kiler på hver side og isatte ermer. Koftene har falsk søm foran og bak, slik at det ser ut som at for- og bakstykket består av to deler. Både halsåpninga og skuldersømmene har utsmykning av blått, rødt og gult klede, dekorert med ulltråder. I nerkant av halsåpninga er det en liten kledefirkant dekorert med ulltråd. Koftenes nerkant er dekorert med 3 parallelle røde og blå ulltråder. Ermene er avslutta med blå kledelinning med ulltrådpynt, og kvinnekoftas ermer er dessuten utsmykka med rødt og gult klede.

Disse to gamle koftene binder sammen kofta fra Kokelv, kofta fra Øksfjord, bildet av Gárgo-Nilla og Thomassens beskrivelse, trykkene fra Gaimard-ekspedisjonen, pluss de fleste elementene fra det andre kildematerialet. Skulderpynten og klededekorasjon midt bak på kragen er nesten nøyaktig den samme som kofta fra Øksfjord. På sida av kragen finner vi klededekorasjonen fra Kokelvkofta. Dekorasjonen av halsåpninga ligner veldig på Gárgo-Nilla sin kofta, sjøl om hans pynt er mer beskjeden.

Skulderpynten, avslutninga av ermet og ulltrådene i nerkant av kofta stemmer veldig godt overens med Thomassens beskrivelse, og også med de fleste koftebildene som er nevnt ovenfor. Den lille firkanten i nerkant av halsåpninga, finner vi igjen både på Øksfjordkofta, på trykkene fra Seiland og på Gárgo-Nilla sin kofte. På grunn av at kofta ikke har dearis på ryggen, og at skulderpynten på ryggstykket ikke går rett over som på Kokelvkofta og andre kofter østover, eller kofter fra Karesuando, så tolker jeg kofta til å komme fra området vest for Kokelv, mye mulig Alta-området. Koftene ligner mye på Gaimard-trykkene fra Seiland.

Gilberg og Rasmussen antar at koftene er fra Guovdageaidnu eller Karesuando, men underbygger ikke denne antagelsen med anna enn at det var en del av Vahls reiserute og at det finnes et belte av Guovdageaidnutype. Ved besøk på museet viste dette beltet seg å være vevd med hovler, som er utypisk for Guovdageaidnu og Karesuando. Det andre beltet minna veldig om kråkesølvbeltene, uten at det var kråkesølv under kledebitene. Kvinnelua var en typisk hornlue fra området fra Kokelv til Øksfjord. Vi vet selvfølgelig ikke sikkert at disse plaggene har vært kjøpt sammen, men de ser ut til å passe godt sammen. Koftene ser også ut til å være sydd av samme person. Vahl oppholdt seg i flere ganger i Tromsø-, Hammerfest- og Alta-området. Jeg tror at alle disse klesplaggene var kjøpt i Alta-området (Seiland?).

Den eldste detaljerte beskrivelsen vi har, og som kan være relevant for vårt arbeid, er av Knud Leem. Han var misjonær i Porsanger og Laksefjord, seinere også i Alta, i 1725-1734. Han beskriver både overkofter og underkofter. Mannskofta hadde krage som var dekorert med figurer av farga tråder. Rundt halsåpninga og ermeåpninga var det klederemse i en annen farge. Over skuldrene var det kledestrimmel, som kunne være klipt i tunger. Langs nedre kant var underkofta pynta med farga tråd, luskuldat, og overkofta var pynta med klederemse i annen farge. Under halsåpninga var en hekte og en malje for å hekte kofta sammen med. Kvinnekofta mangla krage, men kragen på dorken stakk opp av kofta. Kvinnenes overkofte var klipt i to og sammensydd i livet og rynka bak.