04 Om arbeidet med prosjektet

Arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta tok mange år. Her forteller Lene Antonsen om hvordan "Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen" heftet ble til, og hvem som har bidratt.

Denne artikkelen er en oppsummering av hva vi vet om den sjøsamiske klesdrakta i gamle Lyngen, d. v. s. det som idag er Kåfjord, Lyngen og Storfjord kommuner. De mange spørsmålene viser at det er behov for å gjøre rede for kildematerialet og vurderinger av det. Det er viktig at kildematerialet skal være tilgjengelig for alle som har interesse.

Berit Sivertsen og jeg skrev først en rapport over arbeidet hun hadde gjort. For å komme videre med prosjektet, og ikke minst fordi nye viktige kilder dukka fram, skrev jeg denne nye rapporten, hvor tolkninger av kildematerialet utgjør en stor del. Det som virkelig ga et puff videre, var funnet av Just Qvigstads manuskripter og innsamla opplysninger gjort på slutten av 1800-tallet. Dette materialet lå uregistrert og ukatalogisert i et hvelv på Etnografisk Museum i Oslo til det ble gjenoppdaga høsten 1994. Qvigstad overlot det til Etnografisk Museum i 1938-1945.

Jeg er ingen ekspert på dette området, men har alltid hatt stor interesse for historisk kildemateriale. Jeg har noe erfaring fra sying av kofter og belter, men som grunn for mine tolkninger og vurderinger av dette materialet, har jeg først og fremst det jeg lærte i prosjektarbeidet som var en del av gjenstandsregistreringa ved De samiske samlinger i Karasjok, hvor jeg tok for meg samisk klesdrakt fra område til område. Da ble jeg forbausa over alle fellestrekkene, og hvor lite som egentlig skilte mellom områdene. Dette gjaldt både plaggenes utforming, dekorasjon, teknikker, bruk og ikke minst ordene som ble brukt for å beskrive deler av drakta og teknikkene i tillaginga av den.

En viktig kilde, skifteprotokollene, har jeg ikke gått gjennom i detalj, men gått over med harelabb. En del klesplagg er beskrevet med farger og tilbehør, ikke minst ved skiftene på 1700-tallet. Nå er også gjenstandslistene tilgjengelig fra skifter på 1800-tallet. Jeg har tatt noen stikkprøver her. I disse listene er det lite detaljer om klærne, men en grundig gjennomgang kunne selvfølgelig gi en mer detaljert beskrivelse av hvor og når kofta og sølvkragen gikk ut av bruk. Men dette er en tidkrevende jobb. En interessant observasjon er at koftene på 1700-tallet ble beskrevet både med farge og materiale, og om de var brukte eller nye. En ny kledeskofte hadde samme verdi som ei melkeku. I 1850 står kofta bare oppført som kofte eller "finnekofte" uten videre beskrivelser, og har ikke på langt nær samme verdi som før.

Jeg har unngått å bryte opp teksten med for mye kildehenvisninger, men kildelista bakerst burde være til hjelp. Sitatene er gjengitt i opprinnelig språkdrakt, bortsett fra sitatene av Anders Larsen som jeg har oversatt fra samisk. Jeg har ikke brukt Qvigstad sin oversettelse fra 1950 fordi den ikke er helt nøyaktig. Videre har jeg retta de samiske termene til ny skrivemåte for å få dem til å samsvare med ordlista som er bakerst i heftet. Jeg legger hele vegen vekt på de samiske termene, da de er viktige når man skal tolke kildematerialet. Termene gir ofte svært gode beskrivelser av plagg og mønstre, og gjennom språket finner vi også tilsvarende plagg og mønstre i andre samiske områder.

Kjellaug Isaksen og jeg foretok noen museumsbesøk i januar 1995. Vi fikk i stor grad slippe til i museenes magasiner. Både plaggene vi så på og diskusjonene med Kjellaug var svært nyttige. Jeg takker for all hjelp og velvillighet fra Rolf Gilberg på Nationalmuseet i København, Elisabeth Brundin på Nordiska Museet i Stockholm, Espen Wæhløe på Etnografisk Museum i Oslo, Leiv Pareli på Norsk Folkemuseum, Henning Siverts og Aud Bergli på Bergen Museum, Dikka Storm på Tromsø Museum, Inga Hermansen Hætta på Duodjiinstituttet i Guovdageaidnu og Susanna Jannok Porsbo på Ájtte Museum i Jokkmokk. Reidar Breivik har tålmodig lest gjennom mange utkast og gitt gode råd underveis. Takk også til Bjørn Jordahl som har lest gjennom manuskriptet og hjulpet meg med språket.

Det er helt sikkert mye å sette fingeren på, men alt arbeidet jeg har lagt ned her, har jeg gjort på fritida, og da er tida begrensa. Jeg håper at dette materialet kan komme til nytte både for historisk interesserte og for husflidsutøvere. Materialet kan være utgangspunktet for å sy kofte som festplagg/ bygdedrakt, men det kan også gi inspirasjon til å ta opp gamle mønstre og metoder til å dekorere husflidsprodukter i området, i tillegg til ideer til nye produkter, alle grunna i gammel tradisjon. Grenevevinga er et godt eksempel på hvordan lokale husflidstradisjoner både gir økonomisk innkomme og er viktig for stolthet over identitet og egen hjembygd.

 

Olderdalen, 22/5-95

Lene Antonsen.