Hefte - Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen

P1050269-1


Gáivuona Sámesearvi (Gáivuona NSR) stod for arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta. I 1995 ble kildematerialet gitt ut i et hefte. Heftet er nå utsolgt og vi legger derfor teksten ut på nett. Dersom det skulle være stor interesse for heftet kan det hende at vi trykker det opp på nytt. Ta kontakt på mail og meld din interesse.


01 Innhold

Innholdsfortegnelse med direktelink til kapitlene

02 Forord

nisu-ja-dievdu-liten

Av Mary Mikalsen Trollvik.

Når Gáivuona NSR (GNSR) nå presenterer den sjøsamiske kofta for Lyngen, er det en gammel drøm som går i oppfyllelse. Lenge trodde vi ikke at det hadde vært brukt kofte her siden ingen kunne huske slikt. Det eneste som kunne føres tilbake til samisk klesdrakt og koftebruk, var ei lue, komager og komagbånd. Alle samiske områder med respekt for seg sjøl har kofte idag, så hvorfor ikke vi? Området har jo et levende samisk språk og andre samiske tradisjoner.

03 Grenselandet - En kulturhistorisk innledning

Av Henrik Olsen

Lyngen brukes her om det geografiske området i Nord-Troms som idag dekker kommunene Storfjord, Kåfjord og Lyngen. Inntil 1902 var også Sørfjord en del av Lyngen. Lyngen ligger godt nord for Polarsirkelen, på vestkysten av den enorme sibirske tundraen som omslutter Arktisk.

04 Om arbeidet med prosjektet

Arbeidet med rekonstrueringa av Lyngenkofta tok mange år. Her forteller Lene Antonsen om hvordan "Sjøsamisk klesbruk i gamle Lyngen" heftet ble til, og hvem som har bidratt.

05 Bruken av samisk klesdrakt tar slutt i Lyngen

" Som allerede berørt ovenfor lægger ungdommen meget efter norsk skik saavel i klædedragt saavel i Hustel, skjønt de mange gang møder modgang fra forældrenes side, hvilke sidste vil holde paa med det gamle. Det maa dog merkes at mange lapper sætter intet iveien eller til hinder ved fornorskningen. I de sidste 10 eller 20 aar er stor forandring foregaaet med lapperne med hensyn til fornorskningen. Som eks. kan nævnes: For 15 aar tilbage brugte man næsten overalt her i Manddalen lappisk Klædedragt; nu derimod har man lagt af med alt, hvad der heder lappisk med hensyn til klædedragt saavel for ældre som for den opvoksende ungdom."

06 Kofta fra område til område

De største forskjellene i utforminga og dekoreringa av kofter følger i dag forskjellene i de samiske dialektene. Det vil si at skillene i utforminga og pynt av kofta går fra vest mot øst, på tvers av riksgrensene, akkurat som grensene mellom dialektene, nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Dette er ikke unaturlig, da dialektene viser i hvilke retninger folk har hatt kontakt med hverandre.

07 Lyngenkofta beskrevet i kildene

Vi lar Thomassen beskrive kofta: "Mændenes Kofter og Benklæder vare af gråt Vadmel, sjeldnere af hvitt. Kvindernes Kofter (Kjoler) var oftest af sort, sjeldnere af gråt Vadmel. Koften er en med en Søm på Sidene sammensyet Klædning med Hals og Bryståbning. I fritthængende Stilling på kroppen uden Bælte rækker den lidt nedenfor Knæerne. Den er lidt smalere over Midten, dog ubetydelig.

08 Sjøsamiske kofter fra nærliggende områder siste halvdel av 1800-tallet.

Andre sjøsamiske kofter virker å ha vært ganske like den Thomassen beskriver.

09 Sjøsamiske kofter før 1850

Av eldre kildemateriale har vi de Capell Brookes bilder. Rundt 1820 seilte engelskmannen Arthur de Capell Brooke nordover langs kysten. Han traff Johannes Olsen på Andselv eller på Loppa og tegna han med kofte på seg. Kofta han ser ikke ut til å ha holbi. Den er åpen i halsen, men halsen er ikke skjært rett ned i en V.

10 Koftas halsåpning og raddeleahppi

Den nordsamiske kofta idag forbindes med en rund halsåpning med splitt nedover brystet, slik innlandssamene bruker. Bare mannskofta har krage. Åpninga lukkes med sølvhekter eller fletta band. Den lulesamiske kofta har som allerede nevnt, en dyp V-åpning. Under kofta brukes en dekorert brystduk, sleahppa. Som vi ser av sitatene ovenfor, har det også vært brukt brystduk i det nordsamiske området.

Levert av Frifugl Design AS