Vuonan

Sjøsamene

Her publiserer vi ulike tema fra sjøsamisk kultur og historie

Historie

Siidasamfunnet

" Privat eiendomsrett til jord fantes ikke og samfunnet hadde ikke noe formelt presteskap. Den politiske makt ble båret oppe av en forsamling med en representant for hver familie."
Les artikkelen om det gamle sjøsamiske siidasamfunnet hos Nord-Troms Museum

Holmenes sjøsamiske gård 

"Gården Holmenes ligger i Kåfjorddalen ved tettstedet Birtavarre, rundt tre kilometer opp dalen fra E6. Gården dateres til midten av 1800-tallet."

Les artikkelen hos Nord-Troms Museum

Kart over bosetting i Nord-Troms 1861

Friis etnografiske kart viser etnisitet og språk i Troms og Finnmark i 1861. Kartsymboler viser hvor folk bodde og om de bodde i tømmerhus eller i gammer. Videre viser symbolene hovedetnisiteten, samisk, kvensk eller norsk, for hvert hushold, og om noen i huset snakker språket til de andre etnisitetene.

Gå til Friis etnografiske kart OBS:tegnforklaringer øverst på siden

Kartene viser med rimelig tydelighet at sjøsamene jevnt over var den største folkegruppen i Nord-Troms og Finnmark. Totalt var det i området for kartene 3520 familier hvorav 1324 fastboende samiske, 720 kvenske (finske) og 1480 norske. I Sør- og Midt-Troms var samene i mindretall på dette tidspunktet (fornorskningen hadde jo pågått i minst 100 år allerede). Tettsteder og byer hadde stor norsk (og kvensk) befolkning og på noen enkeltsteder var kvener i flertall.

Som enn kuriøs, men historisk beskrivende tildragelse kan nevnes at det i 1886 ble holdt et foredrag om Friis-kartene i det norske vitenskapsakademiet. I datidens ånd fikk mange av våre slektninger passet påskrevet fordi de bodde i gammer:
" Det fremgaar heraf at det oprindelige mere barbariske Levevis endnu bibeholdes af omtrent Halvparten af de lappiske Familier (dvs. samiske, red.)"

Men kvenene hadde skjønt hvordan en skulle bo: " Den berømte finske Ihærdighed og Standhaftighed viser sig her i et hæderligt Lys. Den giver ikke, under de ugunstigste Omstændigheder, Slip paa et engang vundet Trin af selskabelig Komfort."

Også språksituasjonen bekymret vitenskapsakademiet:
"Ser man hen til det andet Moment Sprogkunskaben, viser Næsseby sig ogsaa som det mindst fremskredne Præstegjæld. Af de 240 Lappe-Familier ere 182 uden den tarveligste Kunskab i Norsk."

I likhet med i Nesseby sto samisk språk svært sterkt Nord-Troms. I de aller fleste hus var det noen som kunne samisk. Men samtidig var nok vitenskapsakademiet mer fornøyd med Nord-Troms i og med at det i de fleste samiske familiene var noen som også kunne norsk og/eller kvensk.

Les hele foredraget i vitenskapsakademiet

Gå til Friis etnografiske kart

Kartene er digitalisert av Tromsø Museum under dokumentasjonsprosjektet

Samisk historie - oversiktsartikler

De første menneskene kom til nord-skandinavia for ca. 11 000 år siden. Om de var samer, vet vi ikke. Men det vi regner med, er at samisk kultur oppstod og utvikla seg fra disse første menneskene og fram til i dag som et samspill mellom folk og kultur.

Samenes historie på Wikipedia En kortere artikkel på Sametingets nettside

Tro og Mytologi

Varanger Samiske Museum har laget en flott internettutstilling om samisk tro og mytologi. Utstillingen er meget forseggjort med fine bilder, korter tekster om ulike tema og billedfortellinger. Du finner også kildehenvisninger og noen linker til videre lesning.
Gå til Saivu

Rátnu - Grene

Rátnu-Grene er en unik sjøsamisk husflidsspesialitet med røtter tilbake i forhistorisk tid. De dekorative ullteppene har i århundrer vært en viktig handelsvare. Salg av grener ga et betydelig tilskudd til husholdsøkonomien. Tradisjonen er i dag hovedsaklig bevart i Gáivuotna-Kåfjord. Grener selges i dag som veggpryd til offentlige bygg og private hjem i alle verdenshjørner.

Selve veveteknikken med den horisontalt stående oppstadveven er den eldste måten å veve på som man kjenner til. Den eldste avbildingen av teknikken finnes på et gresk vasemaleri fra ca. 560 f. Kr. (under). Vevemåten var tidligere utbredt over store områder, men har kun overlevd et par steder på vestlandet og blant sjøsamer og skoltesamer.

Samene har vevd grener i hvertfall siden 600-tallet. På 1500-tallet er grener nevnt i skatteregnskap som et middel å betale skatt med. De ble også til en viss grad solgt til nordmenn og er nevnt i skifteprotokoller fra 1600-tallet i Bergen, et resultat av Bergenshandelen.

 

Tegningen nedenfor viser at samer som sover i en gamme brukte grener til tepper på 1700-tallet. Fra Leem 1767.

Grena ble vevd av ull fra egne sauer. All garn til grena, både renning og innslag skal være handspunnet.

Prosessen med karding, spinning og veving er omfattende og tidkrevende.

Opprinnelig ble grena brukt som sengeklær, og av flyttsamene også som lavvuduk. Grenene ble også benyttet som kjøretepper (hestekjøring) og i båt.

Til dette var de spesielt velegnet på grunn av ullas varmeisolerende egenskaper, selv i fuktig tilstand.
I nyere tid har grenene blitt brukt som senge-, divan- tepper og gulvtepper. I svært mange offentlige bygg finner man grener som en del av utsmykkingen.

Les mer om grener hos Manndalen husflidslag

Grenevevingas terminologi

Samisk språksenter har lagt ut en artikkel om samiske ord som brukes i greneveving.

Gå til Grenevevingas terminologi

 
Aktiviteter

Holmenesdagene : 

Riddu Riđđu Festivàla : 12-16 Juli

Del på sosiale medier :