Vuonan

Sametingsmøter februar 2009

Sametingets komitémøter starter med gruppemøter mandag 9. februar og avsluttes torsdag 12. februar. Plenumsmøtene går av stabelen 23.-27. februar. Saker som skal behandles er bl.a. prinsipputtalelse til Samerettsutvalget for Troms og sørover, konsekvensutredning for Goliatfeltet, språkundersøkelse, innspill til jordbruksforhandlingene og Sametingets årsmelding.

Info om komitebehandlingen finner du her
Sakspapirer finner du her

Del på sosiale medier :

Fornorskningens skam på film

Filmfestivalen i Tromsø er et høydepunkt i mørketida. Det er herlig å se filmer fra alle verdenshjørner. Og det yrende kafelivet med masse kjentfolk og enda fleire ukjente, er ikke særlig plagsomt det heller.

Årets filmopplevelse for meg var dokumentarfilmen «Min mors hemmelighet«, av Ellen-Astrid Lundby. Lundby er født og oppvokst på Lambertseter utenfor Oslo. Hennes mor er fra Lerretsfjord i Vest-Finnmark. Mora flyttet aldri tilbake etter evakueringen under 2. verdenskrig. Mora snakka heller aldri om sin samiske bakgrunn og oppvekst.

Lundby reiser tilbake til Lerretsfjord for å prøve å finne ut mer om sin bakgrunn og hvorfor mora aldri snakket om den. Hun treffer familiemedlemmer som på hver sin måte utfyller historien. Det ble en sterk film om fornorskning, fornektelse og skam. Det er det norske samfunnet som burde skjemmes. Men som i de fleste overgrepssaker, er de de som ble offer (her for språk- og kulturødeleggelse) som tar skammen inn i seg.

Lundby har tydeligvis gjort en godt forarbeide med filmen, for det hele fungerte meget godt. For meg ble det en personlig, gripende og tårevåt film. Det er veldig bra og viktig at det lages filmer som viser bakgrunnen for de diskusjonene vi fortsatt har om sjøsamisk historie, språk og identitet. Filmen skal vises på TV2 andre februar kl 22.30. Få den med deg!

Les også denne artikkelen om saken

Del på sosiale medier :

Samiske bokstaver og tastatur

Det samiske alfabetet har sju bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet:
á, č, đ, ŋ, š, ŧ , ž – Á, Č, Đ, Ŋ, Š, Ŧ, Ž

Mange har allerede samiske bokstaver på datamaskinen gjennom Windows XP eller Wista (Servicepack 2). For andre operativsystemer og innstallering av samisk tastatur gå til samIT

Hvor befinner bokstevene seg på tastaturet?

Standard tastaturoppsett er slik: Q = Á, W = Š, ^ = Ŋ, * = Đ, > = Ž, X = Č, mens Ŧ er satt opp slik at du holder ned den høyre alt-tasten (AltGr) og så trykker på T-tasten.

Standarden for hvordan tegnene for Nordsamisk brukt i Norge er plassert er avbildet nedenfor.
Merk at disse bildene er laget på et 102-tasters tastatur. Avvik forekommer.

Del på sosiale medier :

Spiser valgflesket selv

Arbeiderpartiets valgretorikk har blitt kraftig avslørt. Under Sametingets budsjettbehandling i 2005 sa gruppeleder Egil Olli:

«Arbeiderpartiets sametingsgruppe ønsker å overføre penger fra Sametingets drift til tiltak for befolkningen.» Se hele PRM på APs nettsider

I rene tall foreslo AP da en faktisk reduksjon for administrasjonen på 7,9 %, noe som utgjorde 4,3 millioner kroner. NSR hadde da en edruelig økning på 3,3 % til drift av administrasjonen.

Nå har pipa fått en helt annen lyd. Arbeiderpartiet i posisjon på Sametinget bruker mer til administrasjon og politisk ledelse enn noen ganger tidligere. I neste års budsjett øker de posten til administrasjonen med 7,5 %, som utgjør kr 5,7 millioner kroner.

Les artikkelen hos NRK Sámi Radio

Forskjellen på det AP lover i opposisjon og det de foreslår i posisjon, er dermed ca 15 %, omkring 10-11 millioner kroner. En slik sum kunne gitt mange gode tiltak for befolkningen! Snakk om å snu kappa etter vinden og meske seg med eget valgflesk. Hvis ikke dette er å føre velgerne bak lyset, vet jeg ikke hva som er det.

Dersom noen lurer på hva NSR foreslo til adminsitrasjonen for 2009, var det en økning på 2,3 %, noe som vil si en forskjell på ca 1% fra da vi var i posisjon.

Del på sosiale medier :

AP støtter kun de store

Budsjettforhandlingene på Sametinget denne uka viste at arbeiderpartiet bare vil gi tilskudd til større prosjekter. En søknad som kun går til Sametinget må være på minst 90.000 for å bli behandlet. Dersom du søker om støtte fra flere, må totalsøknaden din være på minst kr 150.000,- for i det hele tatt bli vurdert av Sametinget.

Sametingets tilskuddordninger (tidligere SUF) betegnes i en evalueringsrapport som kom i år for «de små tiltaks fond». I tråd med dette foreslo NSR i vårt budsjettforslag at prosjekter med totalkostnad helt ned til mellom kr 45.000,- og 75.000,- skulle kunne få tilskudd.

Parlamentarisk leder i arbeiderpartiet sa i debatten at det ikke er mulig å senke grensen uten å øke budsjettrammen. Det stemmer overhodet ikke. En senkning av søknadsgrensen betyr kun at flere kan søke. Man måtte naturligvis prioritert mellom søknader, men gode søknader får som oftest gjennomslag.

Etter budsjettvedtaket er situasjonen nå at en ikke kan søke støtte til mange mindre prosjekter som f.eks vedmaskiner, brøyteutstyr, landbruksmaskiner og små båter. Mange tiltak som er viktig for folk og for samiske lokalsamfunn blir dermed ikke gjennomført fordi ikke alle har egenkapital nok sjøl.

Ikke alle prosjekter må koste en masse for å være gode. Arbeiderpartiets næringspolitikk støtter kun større tiltak, men det gir et mindre variert næringsliv. Etter dette budsjettvedtaket kan man vanskelig si at Sametingets støtteordninger er de små tiltaks fond. Det er veldig beklagelig.

Del på sosiale medier :

Likestilling – overgrep – mannsrollen

Det er kjempebra at Sametinget nå har fått en handlingsplan for likestilling. En viktig side av likestillingsdebatten er det som omhandler seksuelle overgrep og bruk av vold. Dette er tatt opp i innsatsområde 3 i planen.

FNs permanente forum for urfolksspørsmål diskuterte i fjor hvordan urfolkskvinner blir utsatt for seksualisert vold. Det ble også utgitt en egen rapport om dette. I FN kom det fram mange sterke historier. I noen land er situasjonen så ille at annenhver kvinne blir misbrukt. Også her hjemme er overgrep mot kvinner og barn altfor vanlig. Seksualisert vold er et stort samfunnsproblem.

En av innlederne på den samiske likestillingskonferansen i fjor sa at det har skjedd mye innen likestilling, men at mannsrollen har endra seg lite. Hva er det som gjør at så altfor mange menn begår voldtekter? Eg trur dessverre at det er en sammenheng mellom mannsrollen og overgrep mot kvinner.

Det har vært en del endringer i mannsrollen de siste tiårene, bl.a. er menn blitt mye mer opptatt av barneoppdragelsen. Men likevel er det mange områder der menn ikke deltar. Det er en del områder som blir oppfattet som kvinneting. For mange menn er det veldig negativt å forbindes med kvinneting eller det å oppfattes som feminin. Og hvorfor er det slik? Eg trur det blant annet har sammenheng med homofobi. Homofile er så stigmatisert i vårt samfunn at mange er fryktelig redde for å bli oppfattet som homofile.

Det bør ikke være sånn at menn er redd for å vise såkalte feminine sider. Alle mennesker har både maskuline og feminine sider. Det er både bra og viktig at alle mennesker kan spille ut alle sine sider. Hvis alle setter pris på alle sine egenskaper uten nødvendigvis å sette dem i båser eller nedvurdere enkelte sider, tror jeg at vi vil få en mye bedre forståelse mellom kjønnene.

For eksempel vil nok flere menn da velge yrker der kvinner er i flertall i dag. Og kanskje aller viktigst – i barneoppdragelsen vil vi forhåpentligvis forskjellsbehandle jenter og gutter mindre. Muligens har nyfødte genetiske forskjeller og nærmest kjønnsgitte interesser, men det er nok likevel et faktum at altfor mange gutter oppdras til å bekle svært forutinntatte og gammeldagse mannsroller.

Når mannsrollene endres og vi får en ny oppfatning av det å være menneske, trur eg vi vil oppleve mange færre overgrep mot kvinner. Forhåpentligvis kan også Sametinget bidra til å endre mannsrollen.

Del på sosiale medier :

Lyngenfjorden som torskeoppdrettsfritt område

Sametingsrepresentant Tor Mikalsen (NSR) har foreslått at Lyngenfjorden skal bli torskeoppdrettsfritt område. Saken er knyttet til Fiskeridirektoratets forslag angående problemene med torskeoppdrett. Sametingsrådet vil gi respons på februarmøtet 2009.

I forslaget peker Mikalsen på at produksjonen innen torskeoppdrett har økt mye de siste årene, og at det i høst har pågått store debatter om torskeoppdrett i Storfjord.
Les mer hos Nettopp Storfjord

Del på sosiale medier :

Kraftlinja Ofoten-Hammerfest i kabel?

Sametingsrepresentant Tor Mikalsen fremmet skriftlig spørsmål til sametingsrådet om kraftlinja Ofoten – Hammerfest. Han tok opp hvorvidt Sametinget vil følge opp muligheten for å få kraftlinja i jord/sjøkabel. Skriflig svar kom tirsdag 25. 11 og er vedlagt nederst.

Bakgrunn:
Sametinget har hatt konsultasjoner med NVE om 420 kv kraftlinje Balsfjord- Hammerfest. Det er oppnådd enighet med NVE om konsekvensutredningsprogrammet for tiltaket.Statnett planlegger nå at kraftlinja skal gå helt fra Ofoten til Hammerfest. Linja vil da totalt bli ca. 500 km. En 420 kv kraftlinje av denne lengden vil gi enormt store naturinngrep. Arealbeslaget vil være ca. 10 ganger større enn Altakraftverket. Linja vil ramme reindrifta sterkt og over halvparten av alle siidaandeler i Norge vil bli berørt. Tiltaket vil medføre oppstykking av leveområder for dyr og fugler, bl.a. rødlista arter. Dette vil kunne innebære tap av for artsmangfold som Norge har stilt strenge krav til beskyttelse av.

Det er behov for strøm til Snøhvit del II, som er planlagt i 2014, som utløser behov for linja. Imidlertid krever Snøhvit II bare 300 MW, mens en 420 kv linje vil få en kapasitet på 2600 MW. Bak planene om kraflinja ligger også forhåpningen om storstilt vindkraftutbygging i framtida, slik at det blir mulig å selge strøm sørover fra Finnmark. Men dette vet man ikke sikkert per i dag for det finnes ingen helhetlige vindmølleplaner.

Sametinget ba i sitt høringsinnspill til konsekvensutredningsprogrammet av 18.10.2007, om at kabel i sjø samt kabel i grøft langs allerede eksisterende infrastruktur, skal utredes. Ut fra protokollen fra konsultasjonen kommer det ikke fram om kabler som et alternativ til luftspenn vært tema i konsultasjonene. Dette er et meget viktig punkt fordi ny teknologi fra selskapet ABB nå gjør at kabling bare er ca 50 % dyrere enn luftspenn. En kabel kan overføre noe mindre strøm enn den planlagte luftlinja, men den kan til gjengjeld gå i sjø eller i en halvmeter brei grøft i bakken. Jeg mener også det vil være rimelig at en merkostnad med kabling belastes StatoilHydro, ettersom det er Snøhvit II som utløser behovet for linja.

I konsekvensutredningsprogrammet som ble vedtatt i høst står det i siste kulepunkt under punkt 4: «Kabel (sjø- og jordkabel) som alternativ til luftledning skal beskrives generelt. Utredningen skal omtale miljømessige, økonomiske, tekniske og driftsmessige forhold.» Siden begrepet «generelt» brukes her, virker det som en utredning av kabel skal gjøres mye mindre detaljert enn utredning av luftlinje. Når luft-alternativet gir så kolossalt mye større inngrep, bør en vel kunne forvente at kabelalternativet også utredes skikkelig?

Statnett har til nå vegret seg mot å gå inn på kabel som et reelt alternativ. De viser til at Stortinget i 2001 har sagt at kabling bare skal skje i spesielle tilfeller. Men Stortinget har nok skjønt at nye løsninger er mulig. Energi- og miljøkomiteen uttalte 6. desember 2007 nemlig følgende: «Med de nye planene for omfattende utbygging av kraftnettet og det betydelige engasjement dette har ført til lokalt, er det på tide at Stortinget på nytt får ta en debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet.»

Spørsmål:
1. Hvordan har spørsmålet om sjø- eller jordkabler vært håndtert fra Sametingets side?
2. Hvordan tolker Sametingsrådet at det i programmet sies at kabler skal beskrives generelt?

Del på sosiale medier :

Samiske ord etter tema (lokale)

Sámi giellaguovddaš – Samisk språksenter i Kåfjord har laga en tematisk oversikt over samiske ord. De fleste ordene er nok kjent over store områder, men mange kan være spesielle for den lokale dialekten. Temaene er folk og slektninger, kropp, hus og ting i hus, mat og matlaging, dyr, fugler, innsekter og småkryp, treslag, bærsorter, fisk , fiskeredskaper, greneveving og ordtak.

Gå til Giellabinnát

Del på sosiale medier :

Samiske stedsnavn – gaisi.no

Gáisi er et nettsted som med tekst og bilder presenterer samiske stedsnavn i Kåfjord. Foreløpig er ca. 500 stedsnavn i Manndalen tilgjengelige. Ája Sámi Guovddaš står bak sida i samarbeid Gáivuona Suohkkan.

Gå til gaisi.no

Del på sosiale medier :