admin

Filmfestivalen i Tromsø er et høydepunkt i mørketida. Det er herlig å se filmer fra alle verdenshjørner. Og det yrende kafelivet med masse kjentfolk og enda fleire ukjente, er ikke særlig plagsomt det heller.

Årets filmopplevelse for meg var dokumentarfilmen «Min mors hemmelighet«, av Ellen-Astrid Lundby. Lundby er født og oppvokst på Lambertseter utenfor Oslo. Hennes mor er fra Lerretsfjord i Vest-Finnmark. Mora flyttet aldri tilbake etter evakueringen under 2. verdenskrig. Mora snakka heller aldri om sin samiske bakgrunn og oppvekst.

Lundby reiser tilbake til Lerretsfjord for å prøve å finne ut mer om sin bakgrunn og hvorfor mora aldri snakket om den. Hun treffer familiemedlemmer som på hver sin måte utfyller historien. Det ble en sterk film om fornorskning, fornektelse og skam. Det er det norske samfunnet som burde skjemmes. Men som i de fleste overgrepssaker, er de de som ble offer (her for språk- og kulturødeleggelse) som tar skammen inn i seg.

Lundby har tydeligvis gjort en godt forarbeide med filmen, for det hele fungerte meget godt. For meg ble det en personlig, gripende og tårevåt film. Det er veldig bra og viktig at det lages filmer som viser bakgrunnen for de diskusjonene vi fortsatt har om sjøsamisk historie, språk og identitet. Filmen skal vises på TV2 andre februar kl 22.30. Få den med deg!

Les også denne artikkelen om saken

Arbeiderpartiets valgretorikk har blitt kraftig avslørt. Under Sametingets budsjettbehandling i 2005 sa gruppeleder Egil Olli:

«Arbeiderpartiets sametingsgruppe ønsker å overføre penger fra Sametingets drift til tiltak for befolkningen.» Se hele PRM på APs nettsider

I rene tall foreslo AP da en faktisk reduksjon for administrasjonen på 7,9 %, noe som utgjorde 4,3 millioner kroner. NSR hadde da en edruelig økning på 3,3 % til drift av administrasjonen.

Nå har pipa fått en helt annen lyd. Arbeiderpartiet i posisjon på Sametinget bruker mer til administrasjon og politisk ledelse enn noen ganger tidligere. I neste års budsjett øker de posten til administrasjonen med 7,5 %, som utgjør kr 5,7 millioner kroner.

Les artikkelen hos NRK Sámi Radio

Forskjellen på det AP lover i opposisjon og det de foreslår i posisjon, er dermed ca 15 %, omkring 10-11 millioner kroner. En slik sum kunne gitt mange gode tiltak for befolkningen! Snakk om å snu kappa etter vinden og meske seg med eget valgflesk. Hvis ikke dette er å føre velgerne bak lyset, vet jeg ikke hva som er det.

Dersom noen lurer på hva NSR foreslo til adminsitrasjonen for 2009, var det en økning på 2,3 %, noe som vil si en forskjell på ca 1% fra da vi var i posisjon.

Det er kjempebra at Sametinget nå har fått en handlingsplan for likestilling. En viktig side av likestillingsdebatten er det som omhandler seksuelle overgrep og bruk av vold. Dette er tatt opp i innsatsområde 3 i planen.

FNs permanente forum for urfolksspørsmål diskuterte i fjor hvordan urfolkskvinner blir utsatt for seksualisert vold. Det ble også utgitt en egen rapport om dette. I FN kom det fram mange sterke historier. I noen land er situasjonen så ille at annenhver kvinne blir misbrukt. Også her hjemme er overgrep mot kvinner og barn altfor vanlig. Seksualisert vold er et stort samfunnsproblem.

En av innlederne på den samiske likestillingskonferansen i fjor sa at det har skjedd mye innen likestilling, men at mannsrollen har endra seg lite. Hva er det som gjør at så altfor mange menn begår voldtekter? Eg trur dessverre at det er en sammenheng mellom mannsrollen og overgrep mot kvinner.

Det har vært en del endringer i mannsrollen de siste tiårene, bl.a. er menn blitt mye mer opptatt av barneoppdragelsen. Men likevel er det mange områder der menn ikke deltar. Det er en del områder som blir oppfattet som kvinneting. For mange menn er det veldig negativt å forbindes med kvinneting eller det å oppfattes som feminin. Og hvorfor er det slik? Eg trur det blant annet har sammenheng med homofobi. Homofile er så stigmatisert i vårt samfunn at mange er fryktelig redde for å bli oppfattet som homofile.

Det bør ikke være sånn at menn er redd for å vise såkalte feminine sider. Alle mennesker har både maskuline og feminine sider. Det er både bra og viktig at alle mennesker kan spille ut alle sine sider. Hvis alle setter pris på alle sine egenskaper uten nødvendigvis å sette dem i båser eller nedvurdere enkelte sider, tror jeg at vi vil få en mye bedre forståelse mellom kjønnene.

For eksempel vil nok flere menn da velge yrker der kvinner er i flertall i dag. Og kanskje aller viktigst – i barneoppdragelsen vil vi forhåpentligvis forskjellsbehandle jenter og gutter mindre. Muligens har nyfødte genetiske forskjeller og nærmest kjønnsgitte interesser, men det er nok likevel et faktum at altfor mange gutter oppdras til å bekle svært forutinntatte og gammeldagse mannsroller.

Når mannsrollene endres og vi får en ny oppfatning av det å være menneske, trur eg vi vil oppleve mange færre overgrep mot kvinner. Forhåpentligvis kan også Sametinget bidra til å endre mannsrollen.