Vuonan

Samisk og litt kvensk i Manndalen

Innlegg sendt i FIN og Ságat

Flere innlegg i «Framtid i Nord» den siste tiden har beskyldt det samiske i Kåfjord for å både å være oppdiktet eller «nysamisk» eller også ansvarlig for å kvele kvensk kultur. Innleggene kan tyde på varierende historiekunnskap eller de kan kanskje ha politisk motiver. De kan også gjenspeile effekten av 150 års hard fornorskning. Uansett ser jeg behov for å belyse noen dokumenterbare historiske trekk fra vårt område.

Fra 800-tallet og framover beskriver skriftlige kilder Nord-Troms som samenes land. Det finnes da også store mengder samiske kulturminner og stedsnavn i området. Når vi kommer til middelalderen var det i følge Karlsøy Bygdebok (og Lyngen Regionhistorie) sterk samisk dominans i Nord-Troms. Det er blant annet dokumentert at norske innflyttere fram til 1609 måtte betale tomteleie, gressleie og fiskeavgift til sjøsamene i området.

Hvis vi ser på Lyngenområdet, bodde det på 16-1700-tallet i tillegg til samer, også enkelte kvener og noen få nordmenn her. Utover 1700-tallet kom det flere kvener til området, og på 1800-tallet gjorde nødsår i Finland/Tornedalen at den kvenske tilflyttingen til området var betydelig. Til tross for dette må man kunne si at de fleste bygdene i Lyngen fortsatte å være overveiende samiske. En del av forklaringen på dette var nok at mange kvener giftet seg inn i samiske familier og over tid ble «forsamet».

Hvis vi ser på Manndalen spesielt, har Bjørn Bjerkli og Trond Thuen ved Universitetet i Tromsø laget en grundig historisk oversikt i forbindelse med Svartskogensaken. De kom blant annet fram til at på begynnelsen av 1800-tallet, var befolkningen i Manndalen i all hovedsak samisk. Utover 1800-tallet økte folketallet. Økningen kom av tilvekst i den lokale befolkningen, tilflytting av folk fra de sjøsamiske områdene omkring, tilflytting av kvener, innflytting av samer fra Enontekis/Karesuando, og tilflytting av (noen få) nordmenn.

I følge definisjonene i folketellingen for 1865 var den kvenske befolkningen i Manndalen ca 10%. Kanskje var tallet noe høyere. J.A Friis kom i sine etnografiske kart fram til at 16% av husstandene i Manndalen var kvenske i 1861. Ut fra språkkriterier i folketellingene peker Bjerkli og Thuen på at bruken av kvensk/finsk språk går tilbake i 1875 og 1900. Og videre «Norsk språk vinner fram, i hovedsak på bekostning av det finske, mens samisk språk er hovedspråket i dalen og brukes jevnt av omlag 80 prosent av befolkningen».

Framover på 1900-tallet har jeg ikke sett tall for de ulike bygdene i Kåfjord, kun for kommunen under ett. Ved folketellingen i 1930 var Kåfjord Norges største samekommune med 1233 samer av en befolkning på 2482. Til tross for at fornorskningen da hadde vart lenge, blant annet i skoleverket, hadde samisk språk holdt stillingen noenlunde. 1149 personer hadde da samisk som dagligspråk. Kåfjord var også den største kvenkommunen i Nord-Troms i 1930. Hele 602 personer var regnet som kvener. Av disse hadde imidlertid kun 72 personer kvensk som dagligspråk i hjemmet.

Selv om vi kun har tall for hele kommunen under ett, er den etniske situasjonen for Manndalen i 1930 ikke vanskelig å ane. Både Manndalen og Indre Kåfjord har, og har historisk hatt, en veldig stor andel samer. Størsteparten av kvener og nordmenn har befunnet seg i Ytre Kåfjord. Dette skulle bety at tilstedeværelsen av det kvenske var heller sparsomt i Manndalen i 1930.

Andelen samer (og kvener) i befolkningen i Kåfjord var nedadgående i 1930. Men det store vendepunktet kom med andre verdenskrig. I folketellingen for 1950 var det kun 6 personer som oppga å ha samisk som hjemmespråk, 32 med samisk-norsk, 4 med kvensk. Det gikk altså fra 1149 til 38 personer som snakket samisk på bare 20 år! I ettertid vet vi jo at dette ikke er reelle tall. Folk fornektet rett og slett sitt hjemmespråk (og etnisitet).

Utover 50 og 60-tallet avtok den nasjonalistiske holdningen, som var sterk etter andre verdenskrig. I folketellingen for 1970 var det plutselig igjen 457 personer med samisk som førstespråk i Kåfjord. At en del folk igjen kunne innrømme at de snakket samisk, er antakelig første tegn på at fornorskningen begynte å slippe taket.

Den senere tids utvikling med samiske foreninger, språkopplæring, festivaler, kofte e.t.c. har med andre ord en lang historisk tradisjon bak seg i Manndalen og Lyngenområdet. Kvensk har også en historisk tradisjon bak seg, men denne tradisjonen er nok svakere i Manndalen enn i andre deler av Kåfjord. Det er imidlertid bra at folk vil synliggjøre kvensk kultur i området. Mangfold er positivt og en styrke for hele samfunnet. Diskusjoner om historien er flott, også når man stiller spørsmål ved det samiske. Men diskusjonene bør være seriøse og faktabaserte. Kvensk kultur kan umulig tjene noe på å skulle undergrave samisk kultur og historie. Fornorskningen kom fra det norske samfunnet og norske myndigheter. Det er der ansvaret for mangler i kultur- og minoritetspolitikken ligger.

Del på sosiale medier :

Legg igjen en kommentar