Filmfestivalen i Tromsø er et høydepunkt i mørketida. Det er herlig å se filmer fra alle verdenshjørner. Og det yrende kafelivet med masse kjentfolk og enda fleire ukjente, er ikke særlig plagsomt det heller.
Årets filmopplevelse for meg var dokumentarfilmen «Min mors hemmelighet«, av Ellen-Astrid Lundby. Lundby er født og oppvokst på Lambertseter utenfor Oslo. Hennes mor er fra Lerretsfjord i Vest-Finnmark. Mora flyttet aldri tilbake etter evakueringen under 2. verdenskrig. Mora snakka heller aldri om sin samiske bakgrunn og oppvekst.
Lundby reiser tilbake til Lerretsfjord for å prøve å finne ut mer om sin bakgrunn og hvorfor mora aldri snakket om den. Hun treffer familiemedlemmer som på hver sin måte utfyller historien. Det ble en sterk film om fornorskning, fornektelse og skam. Det er det norske samfunnet som burde skjemmes. Men som i de fleste overgrepssaker, er de de som ble offer (her for språk- og kulturødeleggelse) som tar skammen inn i seg.
Lundby har tydeligvis gjort en godt forarbeide med filmen, for det hele fungerte meget godt. For meg ble det en personlig, gripende og tårevåt film. Det er veldig bra og viktig at det lages filmer som viser bakgrunnen for de diskusjonene vi fortsatt har om sjøsamisk historie, språk og identitet. Filmen skal vises på TV2 andre februar kl 22.30. Få den med deg!
Les også denne artikkelen om saken
