Samiske bygder og folketall

Sametinget diskuterer denne uka blant annet utviklingen i samiske bygder. NSRs presidentkandidat, Aili Keskitalo, pekte i sitt innlegg bl.a. på at vi nå har statistikk som viser befolkningsutviklingen i samiske bygder. Bortsett fra tettstedene i indre Finnmark har folketallet i samiske bygder gått tilbake.
Eg har også sett på disse tallene. En rapport fra faglig analysegruppe for samisk statistikk viser folketallsutviklingen i det som blir kalt virkeområdet for samisk utviklingsfond (tidligere SUF). Rapporten viser at det siden 1990 har vært en nedgang på 18,5 % i folketallet i de samiske kyst og fjordområdene. Tallene er dramatiske, spesielt siden det har vært befolkningsvekst på 10,6 % i resten av landet.
Det er positivt at folketallet ikke går tilbake i tettstedene i indre Finnmark. Samtidig mener jeg det er viktig at samisk institusjonsutvikling i større grad kommer hele det samiske samfunnet til gode. Den negative folketallsutviklingen på kysten er et varsko for både norske myndigheter og Sametinget. Alle må nå ha fokus på at de samiske samfunnene utenfor indre Finnmark skal få en større andel av offentlige samiske arbeidsplasser.
Sametinget har allerede en desentralisert modell for sine kontorsteder. Denne modellen kan utvikles og styrkes. I tillegg må samiske institusjoner langs kysten og i sørsameområdet gis et sterkere fokus i budsjettbehandlingene.

NSR og samarbeidspartnere foreslo for budsjettet 2009 å styrke ni samiske språksentre med til sammen 2,7 millioner kroner. Dette ville vært med på å styrke områder med få samiske institusjoner, samtidig som en satser sterkere på samisk språk i områder der språket står svakt. Forslaget ble desverre nedstemt.

Levert av Frifugl Design AS