Tor Mikalsens blogg

Tor M overkropp

Denne bloggen opprettet eg da eg var sametingsrepresentant for NSR 2005-2009. Nå, som vuonan-redaktør, kan det fortsatt hende eg har noe å melde. Foruten samiske saker e permakultur, miljø og peakoil hot stuff.

NSR (be)står mens AP rår

Eg laget ingen oppsummering og blogg etter sametingsmøtene i september. Det hadde sammenheng med skiftet av Sametingsråd tok såpass mye tid at det ikke var plass til plenumsdebatt i de sakene vi tross alt rakk å behandle. Eg sendte i ut informasjon om det som skjedde på mail til medlemmemne i Gáivuona Sámesearvi. NSR kom i september fram til at at vi ikke kunne styre videre uten et flertall bak oss. Vi mente at å samarbeide med visse enkeltmannslister var for ustabilt. Begivenheter i dette plenumet har vist at vi hadde så altfor rett.

Komitemøtene i Nærings- og kulturkomiteen gikk ganske greit. Det var ingen store uenigheter mellom NSR og arbeiderpartiet. Olaf Eliassen fra senterpartiet var ikke med på hele fellesmerknaden i Sametingets jordbruksmelding. Og Isak Mathis O. Hætta hadde ikke uventet et eget forslag til merknad i melding om utvikling av utmarksnæringer som vi ikke støttet.

Plenum. Det var med både skrekk og litt fryd at NSR gikk til vårt første ordentlige plenum i opposisjon. Etter at Plan- og finanskomiteen hadde et ekstra møte på mandagen, ble det klart at vi fikk flertall for vårt budsjettforslag sammen med Samefolkets parti. Det var en stor lettelse selv om vi måtte gi noe i bytte på enkelte poster. Det var viktig å få NSRs profil på totalbudsjettet. Det betydde bl.a. at vi tok bort 3 millioner som Sametingsrådet hadde avsatt til seg selv for udefinerte utredningsformål. Dette brukte vi blant annet ungdom, kultur, jordbruk og samiske hovedorganisasjoner.

Arbeiderpartiet sa til media i ettertid at de var godt fornøyd fordi det var enighet om mesteparten av budsjettet. Eg er no ikke helt sikker på det. Det ryktes nemlig at arbeiderpartiet hadde tilbudt Samefolkets parti og samarbeidsfeller det samme som de fikk fra NSR, pluss en god del mer.

I debatten i plenum gjorde NSR det som vanlig bra. I ettertid ser eg at vi burde ha kjørt AP mer på at de ikke kuttet noe for Sametingsrådet. De ville beholde en bevilgning fra i fjor på 800.000 til en stilling som aldri ble besatt. Dette skjedde etter at AP i en årrekke har kritisert NSR for å bruke for mye på politikerne og for lite på «folket».

I tillegg burde vi ha kjørt AP på at de nå ikke ville kutte i administrasjonen. Tidligere har de gått inn for kutt på 2-4 millioner. Håper at det betyr at de nå skjønner at Sametinget har bruk for ansatte i administrasjonen til å jobbe fram forbedringer innen opplæring, språk, næring og rettighetsspørsmål.

Foruten budsjettet var åpningen av samefolkets fond en stor sak på dette plenumet. NSR fikk det som vi ville også i denne saken og kunne følge opp vårt landsmøtevedtak fra i juni. Under debatten om Sametingets jordbruksmelding var eg NSRs saksansvarlig. Eg snakket om den negative effekten det hadde vært for samisk jordbruk å bli rammet av standardiseringen av jordbruket i Norge. I tillegg tok eg opp viktigheten av økologisk landbruk for klima og miljø.

Sprell. Også denne gangen fikk vi sprell fra enkeltrepresentanter som tok fokusen bort fra viktige saker. Janoš Trosten møtte av en eller annen grunn ikke opp som saksordfører i en sak i plenum. Etterpå gikk han voldsomt ut og anklaget alle andre for alt mulig. Hans oppførsel er beklagelig og skader Sametingets omdømme. I tillegg til Janoš klarte også Isak Mathis O. Hætta og Johan Mikkel Sara å få oppmerksomhet på å være vrang og rope høyt i et par saker. Eg synes media snart bør slutte å være mikrofonstativ for alskens useriøse utfall.

Ballo og Jürg Haider

Olav Gunnar Ballo gikk ut media i går og sa at «NSR er en ekstrem nasjonalistisk bevegelse med politiske linjer helt ytterst til høyre. " Man kan virkelig lure på hvor mannen har sin virkelighetsforståelse fra.

I samiske spørsmål oppfatte eg det sånn at Ballo høre hjemme i FRP. Han stemte jo mot Finnmarksloven i lag med FRP og kystpartiet. Eg kan ikke forstå kossen SV kan leve med slike holdninger i SV sin Stortingsgruppe.

Eg prøvde å få en sak på NRK Troms og Finnmark, men va litt for sein. Dem hadde allerede en sak der de konfronterer ledelsen i SV med Ballos utsagn. Spent å høre kl 16.

NSR e en samisk hovedorganisasjon som jobbe for for samiske rettigheter. NSR favne vidt på den norske partiskalaen, men eg tvile på at vi har medlemma ytterst til høyre.

Like rettigheter betyr ikke å bli behandlet likt som Ballo trur. Like rettigheter betyr ikke at alle skal ha de samme rettighetene til enhver tid. Av å til må et demokrati bruke ulike virkemidler forulike grupper for å få til likeverd mellom gruppene. Et eks her e jo kjønnskvotering. Samene er en liten minoritet i Norge og poenget er at uten noen spesielle ordninger for samene ville samisk kultur sakte men sikkert dø ut.

Det va i 'Sånn er livet'. Mitt favorittprogram på P2 at Ballo kom med sine uttalelser. Han sammenlignet også NSR med den Østeriske høyrenasjonalistiske politikeren Jürg Haider. Han trakk senere disse uttalelsene og beklaget at han hadde sagt det.

Eg synes 'Sånn er livet' ga alfor mye plass til FRP-politikeren Ballo. Aili keskitalo fikk bare en liten snutt. Kommer til å klage til 'Sånn er livet'. Eller kanskje ikke. Kommer an på etterspillet av saken kanskje?

Les reportasjen hos NRK

Begivenhetsrik vår på Sametinget

Eg er litt seint ute med referatene fra sametingssamlingene i vår.

Komitemøtene gikk veldig bra. Bortsett fra Samisk sosialdemokratisk parti, var de andre i Nærings- og kulturkomiteen stort sett enige. Vi hadde noen runder med AP i den viktige saken om retningslinjer etter finnmarkslovens §4. Men alle var opptatt av å få til enighet slik at ikke motstanderne av finnmarksloven og Sametinget skulle få noen gratispoenger i denne saken.

Heller ikke på plenum var de store uenighetene. Noe debatt var det i saken om revidert budsjett. Forslagene sprikte ikke veldig, men AP kjørte hardt på å øke posten barentssamarbeid med over 100%. De ville bl.a. støtte et pilotprosjek i nordvest-russland. Bjarne Store Jakobsen brukte spesielt harde ord mot posisjonen. Allerede i komiteuka hadde han sirkulert en prosjektsøknad for pilotprosjektet (der han sjøl var prosjekteier). NSR viste til at søknaden lå i systemet og mente at vi ikke kan behandle enkeltsøknader i plenum.

Temperaturen var såpass at Jakobsen rett etter at saken var avslutta, krasst beskyldte vår saksordfører for ikke å gjøre jobben sin m.m.. Media var til stede og saken fikk et etterspill. Til alt overmål forsøkte AP senere å ting opp i plenum som ikke hadde noe der å gjøre. Eg synes Jakobsen opptrådte ufint, og at både han og AP gikk over streken. Eg håper vi slipper å se slike episoder i framtida.

Også i strukturmeldingssaken ble det en del debatt mellom NSR og AP. Det var mer merkelig ettersom hele Sametinget var enig i saken. Både i vedtak og merknad kritiserte vi regjeringas forslag. Debatten kom kanskje fordi det falt noen AP'ere tungt for brystet å høre kritikken mot regjeringa og deres egen Helga Pedersen. Flere av dem var på talerstolen og forsøkte skjønnmale effektene av regjeringas strukturforslag som de sjøl var i mot. Det var i sannhet en forunderlig seanse.
Saken om ny plan-og bygingslov hadde eg ikke tenkt å nevne for der var alle enig. Eg gjør det likevell fordi den saken kanskje e den viktigste som har vært oppe i Sametinget. Endelig skal Sametinget få et verktøy til å verne om samisk kultur mer generelt. Reaksjonene fra det norske samfunnet har desverre ikke latt vente på seg. Flere kystordførere og sist også fylkestinget i Troms, går i mot Sametingets innsigelsesrett i ren kunnskapsmangel.

Karita Bekkemellem, Barne- og familieministeren, var på besøk i Sametinget i plenumsuka. Hun åpnet Sametingets likestillingspolitiske debatt og skrøt av Sametingsrådet. Debatten var fin og enkelte bemerket at mange menn nå tok ordet. Det gjorde de ikke for noen år siden. Likevel syntes eg det ble mye snakk om andre typer likestilling enn den mellom kjønnene. Eg fikk ikke ordet i saken for eg va litt sein.

Satt å fintenkte under debatten og kom til at det med seksuelle overgrep og bruk av vold blei for lite debattert, og kor kommer uvesenet fra? Tenkte videre at alle mennesker har både såkalte "maskuline" og "feminine" sider. Et problem er at de fleste menn er redde for å vise feminine sider. Hvis vi kom så langt at alle satte pris på alle sine egenskaper uten nødvendigvis å sette dem i båser eller nedvurdere enkelte sider, trur eg at vi vil fått et mye bedre forhold mellom kjønnene på alle måter. Det e viktig å kurere homofobi!

17. mai og andre flaggdager

I fjor var det debatter om hvorvidt samiske flagg skulle kunne brukes i 17. mai toget i Oslo. I år har Oslo kommune offisielt støttet bruk av både norske, samiske og FN flagg. En del småskribenter har reagert surt på dette og spurt om det er greit at folk begynner å vifte med norske flagg på 6. februar.

Eg måtte tenke litt på det. Synes eg det e greit med norske flagg på Sámi álbmotbeaivi? Offentlige bygg flagger jo med norske flagg, om de ikke har samiske. Men ka med ellers? Eg va i sterk tvil. Derfor begynte eg å lure på om disse dagene kan sammenlignes.

6. februar er samenes nasjonaldag. Vi feirer at samene er et folk i fire land. 17. mai er Norges nasjonaldag. Da feires grunnloven og at Norge er et selvstendig land. 17. mai er altså ikke nordmenns nasjonaldag, men angår alle folk (folkegrupper) som bor i Norge.

Hva så med de som ikke liker innblandingen av samer på det de oppfatter som nordmenns dag. Svaret er ganske enkelt. Vil noen ha en dag som bare skal feire etniske og nordmenn og norske flagg, må det opprettes en egen norsk nasjonaldag (folkedag). I så fall burde den bli på høsten en gang for da er det jo ingen flaggdager fra før. Mon tru om eg kan ha kofte på meg på den dagen?

Klimaskifte på Sametinget feb-mars

Det var et klimaskifte i komite- og plenumssamlingene denne gang i forhold til tidligere. I komitemøtene var det mye mindre uenighet mellom NSR samarbeidsgruppa og AP. Til alt overmål ble omtrent alle disse uenighetene fjernet i løpet av plenumsdebatten. Alle vedtak ble gjort med (nesten) full støtte fra NSR og AP.

Den eneste saklige uenigheten eg registrerte var i drøftingssaken (uten avstemming) om regionalt samarbeid. Her kom det fram at NSR er positive til store regioner, mens de fleste i AP, spesielt i Finnmark, er i mot. Også enkeltlistene var enig med NSR i de fleste saker. Men flere av disse hadde bl.a. egne forslag i saken "Retningslinjer for verneplanarbeid i samiske områder" og egne merknader til årsmeldinga.

Eg registrerte også at pressen skrev at det var neste altfor stor enighet i Sametinget. Det blir kjedelig for tilhørerne. Typisk nok fikk Janoš Trosten og Anders Urheim mye oppmerksomhet i begynnelsen av plenumsuka. De protesterte høylydt mot at de måtte bytte komite etter at de hadde brutt ut av sine tidligere grupperinger (h.h.v. NSR og AP). Men saken var klar og Trosten overasket med å være meget samarbeidsvillig i selve valget to dager senere.

En sak som det nok ikke er helt enighet om, gjelder motorisert ferdsel i utmark. I drøftingssaken om utmarksnæringer understreket spesielt de mindre grupperingene, men også AP-representanter at dagens lovverk skapte hindringer for samiske næringer og kultur. NSR inkludert undertegnede var lite på banen i saken (eg hadde en hvilepause).Visepresidenten understreket at motorisert ferdsel må reguleres, men han vil nok ha det mindre strengt enn i dag.

NSR støtter at lovverket må endres, men eg regner med at flertallet er enig med meg i at det er for mye motorisert ferdsel over for store områder per i dag. Denne debatten kommer NSR til å ta grundigere på landsmøtet til sommeren.

Til tross for at det er stor enighet om de overordnede linjene har Sametinget mange korsveier framover. Presidenten har nok helt rett når hun i slutten av uka sa at det er å velge hvordan vi skal prioritere ressursene som blir vår største utfordring. Vi er enige om en rekke gode saker, men hva kommer først? Hvor skal vi legge trykket?

NSR har hele tiden stått for å sikre rettigheter først. Det ser ut som AP har skjønt verdien av dette. NSR har bl.a. fått i stand konsultasjonsavtaler som krever mye av administrasjonen. Under behandlingen av revidert budsjett i mai vil det vise seg om AP innser at populistiske nedskjæringer av administrasjonen ikke kan kombineres med ambisiøse målsettinger.

Les om hva som skjedde i de enkelte sakene her

Sametingssamlinger nov-des

Under komite og plenumsbehandlingene denne gangen var det flere store og viktige saker. Blant annet budsjettet, internasjonal melding og første gangs behandling av sametingsrådets politiske program 2006-2009.

Budsjettet har jo mest oppmerksomhet, men der var det lite nytt. AP kritiserer NSR-samarbeidsgruppa for å bruke for mye på administrasjon og politikk og for lite på "folket". Dette er det jo vanskelig å forsvare seg mot når man er i posisjon. Denne fordelingen vil alltid kunne kritiseres uansett hvor lite man bruker på administrasjon. Eg synes det er et godt poeng at Sametinget som har akkurat like mange ansatte som fiskeridepartementet bruker 50% eller 30 millioner mindre til administrasjon.

I melding om internasjonale satsingsområder fikk Sametingsrådet mye skryt for å være visjonær å ha gjort et godt arbeid. Det samme kan dessverre ikke sies om AP. Eg måtte kritisere dem kraftig for at de i komitebehandlinga foreslo en svakere formulering om urfolks landrettigheter enn de selv stemte for i septemberplenum. Les mer her

Da tok Bjarne Store Jakobsen affære og fikk innkalt til gruppemøte i arbeiderpartiet. Etter dette trakk AP dette forslaget i plenum. Dessverre var det ikke media i området da eg ville tipse dem om hvor inkompetent AP hadde vært i denne saken (eller var det ikke innkompetanse men infiltrasjon fra Finnmark AP?).

Den internasjonale meldinga omtalte problemene rundt klimaendringer grundig. I Nærings og kulturkomiteen fikk vi også inn en merknad om at Sametinget i tillegg til å jobbe for urfolks medvirkning og i internasjonale fora også bør bidra selv til konkret til reduksjon i utslippene av klimagasser.

Eg var posisjonens saksordfører for saken om Seiland og Varangerhalvøya nasjonalparker. I den saken var det stort sett enighet, men også her hadde AP et forslag som eg ikke kan karakterisere som ainna enn useriøs.

Valget av ny parlamentarisk ledelse etter at Ann Mari Thomassen skulle inn i rådet er vel det de fleste har hørt mest om fra dette plenum. Jánoš Trosten fikk ikke fornyet tillit parlamentarisk leder. Han har ikke greid å få samarbeidet til å fungere hverken innad i parlamentarisk lederskap eller mellom lederskapet og sametingsrådet. Som leder for hele gruppa har han heller ikke fungert mellom plenumsmøtene. Mangel på informasjon og dårlig arbeid for å styrke virksomheten i gruppa har vært regelen og ikke unntaket.

Men no glede eg meg bare til fortsettelsen etter at Lene Hansen ble ny parlamentarisk leder.

Komite og plenum september 2006

Sakene til plenum i september var ikke av de mest kontroversielle. Den viktigste saken var behandlingen av Nordisk samekonvensjon. Saksliste og protokoll finner du her.

I Nærings- og kulturkomiteen hadde vi først bare bare en sak om innspill til reindriftsavtalen å behandle. I slutten av komiteuka fikk vi i tillegg oversendt Sametingets uttalelse til ny reindriftslov. Denne var prinsipiell fordi dette var den første lovsaken der Sametinget hadde hatt konsultasjoner med et departement om innholdet. Årsaken til at saken kom så seint til komiteen var at sametingsrådet ventet i det lengste på utfyllende opplysninger fra Landbruks- og matdepartementet. Opplysningene kom aldri, men vi valgte å behandle saken for at ikke reindrifta skulle tape for mye på en utsettelse.


Reindriftslovsaken var også den saken som skapte mest debatt mellom NSR samarbeidsgruppa og AP i plenum. AP reagerte sterkt da vi kritiserte departementet for å ikke oversersende forarbeidene til lovproposisjonen. De var tydeligvis opptatt av å forsvare regjeringa i alt. I en av paragrafene foreslo f.eks. regjeringa at de skulle kunne gjennomføre tvangsslakting. Da den forrige regjeringa foreslo det samme stemte hele Sametinget inkludert AP i mot. Med AP i regering var same-AP for det samme forslaget..


Eg fremmet saken om Statskogs planer i Skibotndalen i plenum som egen sak. Den handler kort fortalt om at vi reagerer på at Statsskog vil berike seg på våre områder like før samerettsutvalget 2 kommer med sin innstilling. Les om saken i egen artikkel


På gruppemøtet fikk vi forbedret rutinene for informasjonsflyt slik at representantene vet mer om hvilke saker som kommer opp i tida fremover. Vi valgte også Ann Mari Thomassen som erstatter til Sametingsrådet under Randi Skums fødselspermisjon. Det var stor enighet om dette. Når avisa Sagat framstilte det som NSR var splittet i saken, var det rent oppspinn. På neste gruppemøte må vi velge en ny representant til parlamentarisk lederskap for den tida Ann Mari vil være i rådet.


Neste komitemøter er 13.-16. november og plenumssamling er 27.-30 november. Vi skal ha medlemsmøte i Gáivuona Sámesearvi i uka før komitemøtene (uke 45), om alt går etter planen.

Framtid i Nord og samisk

I en artikkel i Framtid i Nord og i flere nettaviser 26.08 sto det at det er 11 samiske bokstaver. Det e jo heilt feil. Det samiske alfabetet har sju bokstaver som ikke finnes i det norske alfabetet, se bokstavene her. På bildet i FIN ble det bl.a. vist noen bokstaver som overhodet ikke finnes i det samiske alfabetet.

Eg synes naturligvis det er viktig at de korrekte samiske bokstavene blir vist fram. Eg tok derfor 28.08 kontakt med Hilde Nyvoll, som deltok i artikkelen, og ba henne om å få det rettet opp. Hun har tatt kontakt med FIN, men ingenting skjedde. Den 01.09 sendte eg en pressemelding til FIN for å få dem til å rette det opp. Den 01.09 svarte redaktøren meg i en mail og sa at de riktige bokstavene skulle komme i avisa 02.09, men ingenting har vært synlig.

Den 07.09 skrev eg følgende i en mail til redaktøren:
"Det har nå kommet tre utgaver av avisa og eg har fortsatt ikke sett noe til de korrekte samiske bokstavene. Når avisa presenterer helt feil bokstaver i et så stort oppslag mener eg dere har en plikt til å rette det opp. For meg virker det nå som dette ikke prioriteres. Er det kanskje fordi det er snakk om et minoritetsspråk der antall brukere er relativt få. Dersom det hadde vært norsk språk det var snakk om, tviler eg på at saken bare kunne renne ut i sanden. Neglisjerer FIN samisk språk?"

Den mailen fikk eg ikke noe svar på. No skriver vi 19. september, men fremdeles har ikke de riktige bokstavene til språket som har vært snakket i Nord-Troms i flere tusen år kommet på trykk i Framtid i Nord.

Bare blåbær

Til tross for noen foruroligende meldinger om laumakk har vi en bra blåbærhøst i Nord-Troms. Eg har vært på to tura og fått med meg vinterforsyninga. Første tur hadde eg i forrige uke, inspirert av å ha hørt en lege fortelle om blåbæras fortreffelighet i Sånn er livet på P2. Legen fortalte at i tillegg til antioksidantene, er blåbær god for kroniske plager, hjerte-karsykdommer, urinveiene, samt hjerneproblemer som parkinson og alzheimer!

Sjøl har eg alltid plukka blåbær fordi dem e go og fordi eg synes det e veldig tilfredsstillende å kunne skaffe litt matforsyning sjøl. Ja så givende synes eg en blåbærtur e at eg ofte undres over å treffe så få andre i bærmarka. Eg tenke at når en bor uti distriktet burde jo det å høste lekkerheter direkte fra naturen være en de store fordelene. Kanskje det e få som like bær?

I år har eg gått et skritt lenger i å raffinere blåbærsyltetøyet. Eg har plukka "bare" søte bær og bruke lokalprodusert honning som søtningsmiddel. Et sunnare blåbærsyltetøy ska dokker leite lenge etter. Trur eg må ta meg en tur i fjellet måra også. Hvis eg ikke har avsetning på blåbær kan det hende eg plukke bringebær i stedet. Store røde bringebær i ura e jo bare det vakraste som finns!

Magne Domantrener Skåden

En av tingene som gjorde sterkest inntrykk på meg under festivalsommeren var lanseringa av boka "Jeg er fri!" av Magne Domantrener Skåden. Lanseringa skjedde på Markomeannu i Evenes/Skånland. Magne er 29 år og har en hjerneskade. For to år siden kunne han for første gang i sitt liv kommunisere med omverden etter å ha starta med en spesiell type trening. Vi fikk høre en fantastisk og gripende historie. Eg felte mange tårer under denne boklanseringa.

Magne skriver bak på boka:
"Jeg er Magne domantrener Skåden. I 27 år har jeg vært fange inne i meg sjøl. Nå er jeg endelig fri. Det måtte et amerikansk institutt til for å slippe meg ut.

Ta for deg et hvert normalt, intelligent menneske:

- Og ta fra vedkommende samsynet, slik at han ikke fester øynene når han ser på deg, og du tror han har tomme øyne.
- Ta så fra ham stemmen, og du tror han ikke har noe å si
- Og ta motorikken fra ham
- Gi ham autistiske trekk som skjuler følelser og gir et annet reaksjonsmønster
- Ta fra ham en del taktile muligheter, og du tror at han ikke føler noe

Da har dere meg.

Det kan se ut som jeg gir faen i verden omkring meg. Det er ikke rett. Jeg ser og betrakter verden rundt meg. Jeg tenker, føler, ler og gråter, selv om de autistiske trekkene skjuler eller vrenger de uttrykk dere ser.

Domaninstituttet (The Institutes for the Achievement of Human Potential) i Philadelphia gav meg muligheten til å vise hvem jeg egentlig er.
De har i 50 år bygget opp en unik kompetanse på hjerneskade. Jeg har nå blitt domantrener av yrke, jeg trener og følger et spesielt program. Jeg vet at mange fagfolk i Norge sier domantrening er verdiløs, men de fagfolka har jammen ikke spurt slike som meg om det.
Mitt liv har blitt drastisk endret. Jeg tror ikke jeg er den eneste som er fanget i meg sjøl. Derfor vil jeg fortelle min historie."

Boka anbefales på det sterkeste. Les mer eller bestill boka her

Magne har også en egen weblog på infonuorra

Levert av Frifugl Design AS