Tor Mikalsens blogg

Tor M overkropp

Denne bloggen opprettet eg da eg var sametingsrepresentant for NSR 2005-2009. Nå, som vuonan-redaktør, kan det fortsatt hende eg har noe å melde. Foruten samiske saker e permakultur, miljø og peakoil hot stuff.

Likestilling - overgrep - mannsrollen

Det er kjempebra at Sametinget nå har fått en handlingsplan for likestilling. En viktig side av likestillingsdebatten er det som omhandler seksuelle overgrep og bruk av vold. Dette er tatt opp i innsatsområde 3 i planen.

FNs permanente forum for urfolksspørsmål diskuterte i fjor hvordan urfolkskvinner blir utsatt for seksualisert vold. Det ble også utgitt en egen rapport om dette. I FN kom det fram mange sterke historier. I noen land er situasjonen så ille at annenhver kvinne blir misbrukt. Også her hjemme er overgrep mot kvinner og barn altfor vanlig. Seksualisert vold er et stort samfunnsproblem.

En av innlederne på den samiske likestillingskonferansen i fjor sa at det har skjedd mye innen likestilling, men at mannsrollen har endra seg lite. Hva er det som gjør at så altfor mange menn begår voldtekter? Eg trur dessverre at det er en sammenheng mellom mannsrollen og overgrep mot kvinner.

Det har vært en del endringer i mannsrollen de siste tiårene, bl.a. er menn blitt mye mer opptatt av barneoppdragelsen. Men likevel er det mange områder der menn ikke deltar. Det er en del områder som blir oppfattet som kvinneting. For mange menn er det veldig negativt å forbindes med kvinneting eller det å oppfattes som feminin. Og hvorfor er det slik? Eg trur det blant annet har sammenheng med homofobi. Homofile er så stigmatisert i vårt samfunn at mange er fryktelig redde for å bli oppfattet som homofile.

Det bør ikke være sånn at menn er redd for å vise såkalte feminine sider. Alle mennesker har både maskuline og feminine sider. Det er både bra og viktig at alle mennesker kan spille ut alle sine sider. Hvis alle setter pris på alle sine egenskaper uten nødvendigvis å sette dem i båser eller nedvurdere enkelte sider, tror jeg at vi vil få en mye bedre forståelse mellom kjønnene.

For eksempel vil nok flere menn da velge yrker der kvinner er i flertall i dag. Og kanskje aller viktigst - i barneoppdragelsen vil vi forhåpentligvis forskjellsbehandle jenter og gutter mindre. Muligens har nyfødte genetiske forskjeller og nærmest kjønnsgitte interesser, men det er nok likevel et faktum at altfor mange gutter oppdras til å bekle svært forutinntatte og gammeldagse mannsroller.

Når mannsrollene endres og vi får en ny oppfatning av det å være menneske, trur eg vi vil oppleve mange færre overgrep mot kvinner. Forhåpentligvis kan også Sametinget bidra til å endre mannsrollen.

Duodjistilling til Nord-Troms

I Sametingets budsjett for 2009 gis det kr 500.000,- til veilederstillinger i duodji. En duodjiveileder skal bl.a. hjelpe til med etablering av duodjibedrifter og være rådgiver for utdannelse og kompetanseutvikling innen duodji. Videre gi veiledning i bruk av maskiner og utstyr og hjelpe til med produktutvikling, design og salg. Andre oppgaver er bl.a. å bidra til organisering og å motivere ungdom til å satse på duodji.

I rapporten om veilederstillinger fra 2005, som Duodjeinstituhtta (DI) skrev på oppdrag fra referansegruppa for utviklingsprogram i duodji, er planen at det innledningsvis skal opprettes to halve veilederstillinger. Den ene skal opprettes i Manndalen (Region Troms) og den andre i Region Tysfjord-Evenes.

På side 42 i rapporten står det: "Det er foreslått at Duodjeinstituhtta skal ha koordineringsansvaret for veilederne. Dette vil kunne være den enkleste og billigste løsning. I startfasen kan dette gjennomføres kun med mindre kostnader til styrking av basen i Kautokeino. DI har allerede betydelig erfaring med drift av veiledningstjenester i Snåsa og Kautokeino"

Duodjeinstituhtta har imidlertid nylig utlyst en 3-årig prosjektlederstilling med siktemål å etablere veiledninstjeneste i duodji. Prosjektet er også ledd i forbedring og styrking av eksisterende tjeneste ved Duodjeinstituhtta og foreslå endringer i DIs organisasjonsstruktur.

Sett i lys av planen fra 2005 er en slik prosjektlederstilling helt overflødig. Hverken organisasjonsmessig eller økonomisk skulle det være behov for å bruke masse ressurser på å etablere veilederstillingene. Duodjeorganisasjoner i begge regionene står allerede klare til å ta i mot stillingene. Jeg håper at dette er en glipp fra Duodjeinstituhttas side. Jeg går ut fra at Duodjeinstituhtta følger sin egen plan slik at de to veilederstillingene kommer på plass med det første.

Same AP og torskeoppdrett

På et folkemøte i Storfjord 6. november 2008 kom det fram at Sametinget har skrevet et brev til fiskeridepartementet angående torskeoppdrett. For noen uker siden etterlyste Storfjord sameforening sametingspresidentens engasjement angående torskeoppdrett i Storfjord. President Egil Olli (AP) svarte den gang at han ikke ville blande seg inn i enkeltsaker.

Det er bra at arbeiderpartiet på Sametinget nå foretar seg noe, men de har ventet altfor lenge med å engasjere seg i saken. Fra NSR sin side mener vi det er viktig at Sametinget støtter fjordfiskernes rettigheter. NSR i Nord-Troms har programfestet at fiskeoppdrett må begrenses. Dette er begrunnet i frykt for negative konsekvenser for miljø og villfisk, og dermed også for sjøsamiske lokalsamfunn.

Det er imidlertid ikke klart hvor Arbeiderpartiet står i saken. Sametingsrepresentant Willy Ørnebakk (AP) uttalte i Sagat 7. november at " Sjøsamisk kultur er viktig, men vi kan ikke bare leve av de gamle sjøsamiske tradisjonene. Det vil ikke gi nok arbeidsplasser, og bygdesamfunnet vil stå i fare for å dø ut". Fra NSR sin side er vi positive til ny næringsutvikling, men når konsekvensene er negative for både tradisjonelle næringer og matauk for lokalbefolkningen, mener vi at man må stoppe opp. Når konklusjonen fra forskningshold er at vi vet for lite av konsekvensene av torskeoppdrett på lang sikt, nytter det ikke å vise til arbeidsplasser.

NSR mener at vi ikke kan ta sjansen på at torskestammen i fjorden blir genetisk ødelagt ved at oppdrettstorsken gyter i merdene eller rømmer. Vi kan heller ikke ta risken på storstilt smitte av for eksempel torskelus eller sykdommer som franscisellose fra oppdrettsfisk til villtorsk. Kysttorskbestanden er i dag truet. Dersom vi ødelegger denne stammen gjennom oppdrettsvirksomhet, vil det være en katastrofe for sjøsamisk kultur.

Fiskeridirektørens regelverksutvalg kom i juni med tilrådning om at det så snart som mulig blir innført midlertidige torskeoppdrettsfrie områder der de viktigste og/eller mest sårbare torskebestandene gyter. I disse områdene bør det ikke tillates nyetableringer eller utvidelser av tillatelser til oppdrett av torsk. NSR ser torskebestanden i Lyngenfjorden som så viktig, at vi ber om at også Lyngenfjorden må vurderes som torskeoppdrettsfritt område.

Ollis nye regler

Den siste ukes komitemøter på Sametinget må kunne sies å ha vært oppsiktsvekkende. Eg snakker sjølsagt om hendelser rundt AP-rådets institusjonsmelding. Utgangspunktet var en slett saksbehandling, mangelfullt og feilaktig innhold, og nesten ingen kontakt med institusjonene det gjelder. Dette førte til en merkelig komitebehandling som ble toppet av en pressekonferanse der Egil Olli varslet kabinettspørsmål. Det er bare ikke til å tro!


En skulle jo anta at alle innspillene fra NSR, institusjoner og media må ha fått noen bjeller til å ringe hos AP, men dengang ei. For å prøve å dekke over fadesen gikk Egil Olli ut og hevder at "spillereglene" er brutt. NSR tillater ikke rådet å legge fram sin melding sa han. Det er jo veldig merkelig. Rådet har da visselig lagt fram sin melding.


Dette handler ikke om nye spilleregler. Det eneste som er endret er at AP-Sametingsrådet ikke har flertall slik NSR og samarbeidspartnerne hadde. Å sitte i et mindretall gir konsekvenser for hvordan man utformer politikken. Man er nødt til å gå til andre for å få flertall for sin politikk. Det er det AP-rådet ikke forstår eller vil forstå.


I Sametingets kjøreregler for arbeidet i fagkomiteene heter det i pkt 2 C) "I en komitéinnstilling skal Sametingsrådets, eventuelt møtelederskapets, forslag til innstilling alltid legges til grunn, og innstillingen kan bestå av en eller flere merknader og et eller flere mot-, endrings eller tilleggsforslag."

Det NSR og SÁB har gjort er å komme med et mot- og tilleggsforslag. Og hva skulle vært alternativet? Sametingsrådets forslag til innstilling var at "Sametinget gir sin tilslutning til Sametingsrådets melding om samiske institusjoner". Så dårlig som meldingen er kunne vi aldeles ikke gitt vår tilslutning til den. Og hvorfor skulle det vært bedre å stemme i mot uten et eget forslag enn å stemme mot og samtidig ha et eget forslag? Kan AP svare på det?


Egil Olli sier også i media at NSR kunne ha kommet med en "motmelding". Dette er et nytt begrep for meg. Hvordan skulle i så fall en slik motmelding ha kommet i stand? AP som har seks heltidspolitikere og over hundre ansatte til disposisjon har brukt åtte måneder på å lage en (dårlig) melding. Kan man da forlange at opposisjonen i løpet av en uke skulle ha jobba fram en egen motmelding! Det er temmelig frekt.


NSR vil at institisjonsmeldinga skal sendes ut på en skikkelig høring. Høringsinnspillene må innarbeides i et nytt dokument som legges fram for Sametinget. NSR kan ikke stemme for et dårlig forslag uansett hvor mye Egil Olli skulle ønske det.

Hesjing og kval

Senebetennelse i armer har gjort at eg har måtta holdt meg unna hesjing i flere år. Men i år har eg endelig fått testa gamle kunnskaper igjen. Det e svært få som hesjer gras nå til dags. Men på Lien økologiske gård her i Kåfjord hesjes det til 20-30 villsauer. En del av arealet på Lien e så bratt at det må slås med ljå. På disse 2-3 målene vokser det over 80 ulike gress- og urtearter. Det er mangfold det. Å då kan du vel forstå at hesjing har en superb aroma.

Heilt spesielt i år var det at vi kunne se kval fra slåttemarka. Det har vært en eller to kvaler i Kåfjord og Lyngen i flere uker nå. Det er årevis mellom hver gang disse en gang så vanlige dyrene, tar seg inn i fjorden. Å følge med når den er oppe og blåser skikkelig 4-5 ganger før den dukker etter mer mat, er en stor opplevelse. Det har vært trafikk-kork langs E6 ved flere tilfeller når turister har stoppa opp for å se og ta bilder av kvalen.

I lokalavisa sto det at dette var knølkval. Etter å ha sett den ganske nær land i Skardalen e eg litt usikker på det. Den eg såg virket mer strømlinjeformet enn knølkvalene. Kanskje er det en stor Vågekval eller en liten finnkval? Skulle vært artig å se den på skikkelig nært hold.

Seisommer

I juni løftes livet noen hakk. Det blir plutselig mulig å få småsei fra land.

Seifiske i juni har vært en sommarsyssel for meg sia eg va ganske liten. I førstninga va det med kasteboks, før eg i 8-års alderen fikk en ekte snelle hos gudfar og arva fiskestang hos bror min. Då eg va liten va det spenninga som va viktigst. I voksen alder va det oftare å ta en tur til sjøen, ha bål, koke kaffe, og kanskje spise fersk småsei fra en stein.

Det med å få fisk har gått i bølga. Flo og fjære og ulike sluka måtte prøves for å få nokka. Men for to år sia skjedde det nokka. Eg begynte å få sei nesten kvær gang. Det kan ha en sammenheng med mindre seisnurping og dermed meir sei i fjorden. Kanskje har det også litt å gjøre med at eg fant en ny fiskeplass, 3 km hjemmefra. Plassen egne seg overhodet ikke for bålkos, men der e fisk, mye fisk.

I år har ting endra seg igjen. Det har blitt mindre småsei å få. Til gjengjeld har eg begynt å få stabbsei! Sei på 2-3 kilo har blitt heilt vanlig. De største e ikke enkel å få på land, og må trøttes ut på laksefiskevis. Det e kjempeartig!

Prikken over i'en e at eg kan ha fersk sei til middag 2-3 daga i uka. Det går mest i kokt sei med lever. Av og til blir det seibiff og noen ganga litt meir eksotiske ting. Å ha kokt kald sei klar som pålegg i kjøleskapet e dessuten en ubetalelig luksus. Sommarn e herlig!

Lyden av sommar

Eg har for første gang lært meg en fuglesang. Eg har forsåvidt tenkt på det i noen år, men det har ikke blitt tel nokka. Men så kom eg på at alt finnes på nett no til dags.

Eg hadde lagt meg en fuglesang bak øret og etter å ha søkt på en del fugla, fant eg den. Eg huska den for den sang flottast av alle. Så viste det seg at det faktisk e norges vanligste fuggel! Løvsanger heite den.

Bilde av løvsanger.

Den syng en virkelig lang og trillanes sang. Etter å ha lært den, blei eg inspirert til å fange lyden. Eg synes eg fikk et brukbart opptak. Hør på min nabo (100 m oppi lia). For anledninga akkompagnert av sauebjelle:

Løvsanger Olmmáivággi

Løvsanger.MP3 906,00 kB

 

"Bokbergeren"

Eg hadde permisjon fra siste sametingsplenum og har derfor ikke innsideinformasjon derfra. Eg har imidlertid fått med meg litt. Den såkalte "læremiddelskandalen" på Sametinget er en av sakene som har fått mest mediaoppmerksomhet de siste månedene.

AP-sametingsråd Jørn Are Gaski har hatt mange store medieoppslag som "avsløreren" av "bokberget". Gaski sier at AP har løsningen på læremiddelsituasjonen og at han vil se framover. På samme tid kommer han med stadige utfall der han kritiserer NSR kraftig for bokberget. Han trekker også fram lærermiddelsaken i diskusjon av andre saker som en "dokumentasjon" på at ting har gått veldig galt da NSR styrte Sametinget.

Det finnes ca 200.000 samiske lærebøker på lager. Eg kjenner ikke til alle detaljer i saken, men etter det eg forstår henger dette bl.a samen med at det har vært trykket ca 2000 eksemplarer av hver lærebok. Dette er vanlige minimumsopplag for trykkeriene. Selv om det kanskje bare finnes 200 samiske elever til å bruke en bok, vil det ikke bli noe særlig besparende å trykke 200 i stedet for 2000 eksemplarer. Dette kommer av at trykkingen bare er en liten del av de totale kostnadene til utarbeiding og produksjon av en utgivelse. Det er spesielle utfordringer for et så lite språk som samisk.

De aller fleste av elevene som har samisk som førstespråk har allerede eksemplarer av de bøkene som fins på lager. For andrespråkselever er visstnok situasjonen noe dårligere. Det har da også kommet fram at kommunene ikke tar sitt ansvar, og lar være å kjøpe inn samiskbøker til elevene. Men etter det eg har skjønt, ville bokberget fortsatt vært svært stort dersom kommunene hadde kjøpt inn det de skulle!
Det største problemet ute i skolene ligger i at det er mange fag der det ikke finnes bøker. Disse bøkene finnes heller ikke på lager. De er aldri laget. Derfor var NSR sitt poeng under sametingsplenumet at det å få produsert nye skolebøker måtte ha minst like høy prioritet som å gi bort gratis skolebøker. Dette synet vant fram i plenum mot APs stemmer.

Sametingsråd Gaski sine uttalelser om bokberget i tide og utide er ikke mye annet enn desinformerende retorikk. Han ser seg tjent med å bygge opp under myter om at Sametinget er bare internt bråk og skandaler. Dette svekker Sametinget og gjør ikke læremiddelsituasjonen bedre.

Hva så med bokberget? Det er forståelig at forlagene trykker bøker for å ha i reserve til senere år. Norske forlag har visstnok også store bokberg uten at noen roper skandale. Likevel bør en nok i enkelte fag skru ned opplagstallene betraktelig om ikke fra et annet enn et miljømessig synspunkt. Det feil bruk av papir og energi å trykke bøker som bare går rett til gjenvinning eller forbrenningsovner etter noen år på lager.

Rognbollsuppe som verdensarv

Eg viste jo at mat e kultur. Men eg hadde aldri tenkt på at mat i seg sjøl kunne vernes. Når Arne Brimi foreslo samisk mat på UNESCOs verdensarvliste, slo det meg straks; Meađđenguohpármális - rognbollsuppe, som eg forøvrig bruke å kalle for den sjøsamiske nasjonalretten, må på verdensarvlista. Ikke veit eg om UNESCO har mat på sin liste, men hvis noen samiske retter sko dit måtte det være rognbollsuppe.

Tenk på ka det e laga av. Sauekjøtt, ala fram i bratte fjelside og tørka på urmetoden, skjæres i små stykka og innbakes i torskerogn fra nordishavet. Det her e selve inkarnasjonen av næringskombinasjon. I moderne tid har vi sjølsagt poteter fra Sør-Amerika og gulrot fra hagen også oppi. Av en eller ainna grunn har ingefær fra østen blitt populær som krydder i tillegg til salt og pepper. Mmmm, dát lea sálga!

AP bøyer av – Miljø på dagsorden

Komitemøtene i februar gikk greit. Vanskeligst var saken om forvaltning av de statlige videregående skolene. AP-rådet hadde gjort en meget slett jobb i sakforberedelsen, med et forslag til vedtak på seks linjer som attpåtil ikke hang sammen. NSR ble likevel litt overaska over APs snuoperasjon i saken. Rådets forslag la opp til å overføre skolene til fylkeskommunen. I Oppvekst- og utdanningskomiteen støttet AP i stedet NSR som mente at skolene må under Sametingets forvaltning. Underlig nok snakka mange i AP som om fylkeskommunen likevel var det beste da saken kom opp i plenum..

I Nærings- og kulturkomiteen brukte vi omtrent kun tid på saken om verdiskapningsprogram for næringskombinasjoner og samisk reiseliv. Eg tok opp at tiltaksdelen i programmet ikke omtalte andre kombinasjoner enn der hvor reiseliv og utmarksnæringer var med. Tradisjonelle kombinasjoner som f.eks jordbruk og fiske eller nye type kombinasjoner fikk dermed for lite fokus. Komiteen fikk lagt til noe og lagt noen føringer i merknader. Nå tror eg verdiskapningsprogrammet er godt.

I plenumssalen klarte NSR seg som vanlig godt. Både under Sametingsrådets beretning og årsmeldingen tok vi innersvingen på AP. I media var vi også mer på banen. For min egen del handlet plenumsmøtene mye om miljøet denne gangen. Eg fikk tatt opp problemer med Statskrafts kraftutbygging i Chile og regjeringens forslag til biodrivstoff-lov.

På fredagen la rådet fram sin miljø og arealpolitiske redegjørelse. Her tok eg opp at Sametinget må arbeide med miljø både internasjonalt, nasjonalt og i egen drift. Eg foreslo blant annet at Sametinget må sertifiseres som miljøfyrtårn. APs førstetaler, Sten Jønsson, støttet forslaget. Eg tok også opp at Norge i klimaarbeidet ikke kan kjøpe seg til såkalt karbonnøytralitet. Rådsmedlem Vibeke Larsen sa seg faktisk enig i det.

Eg synes vi hadde få saker oppe i plenum denne gang. AP-rådet hadde lovet å fremme en institusjonsmelding og en strategisk læremiddelplan til februarplenum. Der tok de vist munnen for full. Eg er meget spent på om de klarer å levere saker framover. Hvordan de skal forholde seg til Regjerings-AP og Finnmark AP i saken om urfolksavgift framover blir også spennende.

Levert av Frifugl Design AS