Svar til Helga Pedersen

 

Tor Mikalsen 210705-1

Av Tor Mikalsen
Sametingsrepresentant, NSR

Fiskeri-og kystminister Helga Pedersen svarer 24. mai på mitt innlegg "Lys - i kæm sine hus?". Innledningsvis prøver hun å rettferdiggjøre forslaget til strukturpolitikk for fiskeflåten med å vise til at noen mener regjeringa går for langt, mens andre mener de går altfor kort.

Det er riktig at Norske Samers Riksforbund (NSR) og et enstemmig Sameting er mot strukturering i flåtegruppen under 15 meter, mens andre grupper ønsker mer strukturering. Det blir likevel for enkelt å forsvare regjeringas standpunkt med at det finnes ulike syn. At de som har investert i båter som er svært kapitalkrevende ønsker stadig større kvoter, er vel nærmest en naturlov. Regjeringa kan ikke legge fiskeripolitikken opp etter det, men må klare å begrunne sitt forslag ut fra samfunnsmessige hensyn og med faglig gode argumenter.

Fiskeriministeren er imidlertid ikke helt faglig overbevisende når hun skriver. "Jeg vil også understreke at ordningene er frivillige, og hvis lønnsomheten i flåtegruppen mellom 11 og 15 meter faktisk er så god som enkelte hevder, vil det heller ikke være så mange som vil benytte seg av ordningen." For det første er ikke dette med lønnsomhet bare noe som "enkelte hevder". Blant annet Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelser viser helt tydelig at flåten under 15 meter er den mest lønnsomme i bunnfisket (torsk hyse, sei m.m.).

For det andre vil noen enkeltpersoner alltid prøve å øke sin fortjeneste dersom næringa gis muligheten til det. Mange vil derfor ønske å kjøpe opp flere kvoter selv om en flåtegruppe allerede er bedriftsøkonomisk og samfunnsmessig lønnsom. Samtidig er det også mange som ønsker å selge av forskjellige grunner. En sterk "salgsdriver" er at gjennomsnittsalderen i fiskerinæringa er svært høy. Mange eldre fiskere i næringa ser muligheten til å få seg en sluttpakke på opptil flere millioner når de skal pensjonere seg.

Avslutningsvis angriper Helga Pedersen NSR for å se seg blind på struktursaken i forhold til positive ting som har skjedd i næringa. Hun nevner blant annet fritt fiske, distriktskvoter, kontroll av leveringsplikten, økt skuddpremie på sel og kamp mot ulovlig fiske. NSR kjenner godt til disse tiltakene. Vi har hilst dem velkommen og vært med på å gi innspill til flere av dem. Men selv om regjeringa har fått i stand en del positive tiltak, må det være lov til i kritisere de forslagene vi mener bærer galt avsted. En kan spørre seg om andre gode tiltak kan forsvare en strukturering som fører til en nedbygging av den mindre fiskeflåten?

Vi kan tenke oss et mulig framtidssenario der de øvrige gode tiltakene til regjeringa fører til at vi får større totalkvoter på torsk. En økning på for eksempel 100.000 tonn kunne betydd mange tusen nye arbeidsplasser langs kysten. Problemet vi kan komme opp i er at den mindre flåten ikke vil ha kapasitet til å fiske sin andel av dette etter mange år med struktureringer. Dermed vil slike økte kvoter gå til båter over 15 meter og havflåten. Resultatet vil blant annet bli lavere sysselsettingseffekt, lavere verdiskapning og mindre aktivitet langs kysten. Det vil med andre ord gå akkurat motsatt vei av det regjeringa hevder at den ønsker.

For NSR er det viktig å forbedre og ikke svekke rettighetene og mulighetene for at en størst mulig andel av kystens befolkning skal kunne drive fiske både nå og i framtida. En slik fiskeripolitikk vil gagne de sjøsamiske lokalsamfunnene best.

Kommentarer