Problemet oppdrettstorsk - igjen

Portrett smalere

På Sametingets møte i november foreslo sametingsrepresentant Tor Mikalsen at Lyngenfjorden burde bli torskeoppdrettsfritt område. Vanlig praksis er at Sametingsrådet på det påfølgende sametingsplenum redegjør for hvordan de vil arbeide med saken. På sametingsplenum denne uken sa Mikalsen at Sametingsrådet ikke hadde gjort noe med saken, og han fremmet den derfor på nytt.

På novemberplenum reiste eg en ny sak angående torskeoppdrett i Lyngenfjorden. Eg hadde forventet at Sametingsrådet hadde tatt forslaget opp med fiskerimyndighetene eventuelt kommet med en vurdering av forslaget og skissert hvordan Sametinget skal arbeide videre med saken.

I sak 02/09 Sametingsrådets beretning om virksomheten sies det ingenting om at Sametingsrådet har arbeidet med forslaget. Det sies kun at ”Sametingsrådet foreslår at Sametinget holder utviklingen ved tildeling av oppdrettskonsesjoner i Lyngenfjorden under oppsikt, og jobber for at lokale fiskere og kysttorsken ikke blir skadelidende når nye konsesjoner eventuelt blir delt ut.”

Dette er for dårlig. For å få forslaget realitetsbehandlet ser jeg meg nødt til å løfte saken på nytt.

Produksjonen innen torskeoppdrett har økt mye de siste årene. I høst har det pågått store debatter om torskeoppdrett i Storfjord, i indre del av Lyngenfjorden. Fjorden har vært kjent for å ha en livskraftig og relativt stor torskestamme som har stor betydning for sjøsamiosk næring og kultur. De fleste fiskerne i Storfjord og Kåfjord har protestert mot nye konsesjoner for torskeoppdrett i fjorden.

Fiskeridirektoratet har hatt i oppdrag fra Fikeri- og kystdepartementet å se på problemene med torskeoppdrett. I rapporten fra direktoratet heter det blant annet:
"Det er Fiskeridirektoratets oppfatning at en mangler en tilstrekkelig samlet risikoforståelse
knyttet til rømming av oppdrettstorsk, så vel som øvrige trusler for vill kysttorsk.
Fiskeridirektoratet har i flere år etterspurt en mer samlet risikoanalyse for norsk akvakultur,
og kan bare konstatere at det ikke har vært tilstrekkelig prioritet for slike prosesser."

Fiskeridirektoratet har foreslått som tiltak at det ”utarbeides en komplett oversikt over geografiske områder med spesielt sårbare torskebestander som trenger vern”. Videre foreslår direktoratet også at det gjennomføres en utredning i forhold til om torskeoppdrettsfrie områder er et tilstrekkelig virkemiddel for å beskytte spesielt sårbare torskebestander. Dette er etter direktoratets oppfatning en prosess som må utføres bredt, og vil ha elementer av det arbeidet som Rieber-Mohn-utvalget i sin tid utførte (NOU 1999: 9 Til laks åt alle kan ingen gjera?)”

NSRs sametingsgruppe mener at Fiskeridirektoratets forslag er et godt utgangspunkt. Men i tillegg til sårbare torskebestander, burde et tilleggskriterie være at man skal beskytte torskebestander som er av stor betydning. Dette elementet er også i tråd med Rieber-Mohn-utvalgets forslag. Dette innebærer at ikke bare biologisk sårbarhet, men også betydningen for den sjøsamiske befolkningen tas med i vurderingene. Torskestammen i Lyngenfjorden har svært stor betydning for sjøsamisk næring og kultur. NSRs sametingsgruppe ber Sametinget jobbe for at Lyngenfjorden tas med på Fiskeridirektoratets liste over områder som skal vernes mot torskeoppdrett.
Torskeopdrett på Nordnytt