Konferanse om gigantkraftlinje

 

Monstermast


Forum for natur og friluftsliv i Troms og i Finnmark arrangerte 6. mars en konferanse om kraftledninga på 420 KV som er planlagt fra Balsfjord til Hammerfest. Inngrepet er sagt å være større enn sju Altakraftverk. Tor Mikalsen representerte NSRs sametingsgruppe på konferansen.

På konferansen kom det fram at Statnett nå planlegger en 420 KV kraftlinje helt fra Ofoten til Hammerfest. Linjen vil dermed bli ca 500 km. Det er behov for strøm til Snøhvit II som er planlagt i 2014, som utløser behov for linja.

Les mer hos FNF Troms

Innlegg av Tor Mikalsen

Statnett ønsker å bygge en "strøm-motorveg" på 500 km fra Ofoten til Hammerfest dersom Snøhvit trinn 2 blir vedtatt. Som det har vært nevnt vil det her gi enormt store naturinngrep. Det vil ramme reindrifta og fuglelivet spesielt mye. Gruppelederen i Norske Samers Riksforbund har uttalt seg kritisk til denne linja. Eg vil komme inn på noen momenter eg har tenkt på.

Primærnæringer representerer store verdier. Naturområder uten moderne inngrep med dyr, fugler og plantearter har en verdi både i seg selv og i forhold til naturopplevelser for lokalfolk og for reiselivet. Alt det her dreier seg om fornybare verdier som vi forhåpentligvis skal kunne ha nytte av i utallige generasjoner framover.

Opp mot dette settes så økonomiske hensyn. Vi må ha kraftlinjer fordi man vil prosessuere mer gass på Melkøya. Alvorlig er det at gassen vil gi mer CO2 utslipp. Men sett i lys av en ny kraftlinje skal vi huske på at gassen i Barentshavet bare varer et vist antall tiår - og så er det slutt. Vi må vurdere grundig om et slikt klondyke er verdt de store naturinngrepene. Er forresten kostnadene med å eventuelt rive linja og prøve å reparere skadene tatt med i regnestykkene?

I tillegg til Snøhvitgassen, brukes fremtidig vindkraftutbygging som argument for linja. Men her er det et vesentlig problem. En samla plan for vindmølleparker mangler. En slik plan kunne vurdert hvor mange vindmøller som bør bygges totalt (i Finnmark) og ikke minst hvor de eventuelt skal bygges.

Miljøinteresser, reindrifta og reiselivet gir klare begrensninger på utbygging av vindmøller. Også økonomiske og sosiale konsekvenser ved storstilt vindkraftutbygging må tas i betraktning. Det samme gjelder innvirkning på samisk nærings- og kulturutøvelse. Eg meine at så lenge det ikke finnes en samla plan for vindkraftutbygging, kan ikke framtidig vindkraft brukes som et vektig argument for en kraftlinje. Vi aner jo ikke hva som kommer til å komme. Hvis argumentet skal kunne brukes må Statnett lobbyere for å få en vindkraftplan.

Angående det med bedre leveringsdyktighet i Troms og Finnmark skjønner eg ikke helt. Meldinga sier at «sentralnettet i Troms og Finnmark er svakt og forsyningen av området er derfor lite robust ved større driftsforstyrrelser i kraftsystemet.» I store deler av området har vi imidlertid lokale kraftverk som står for styrømforsyninga. På hvilken måte vil den nye linja svekke sårbarheten eller øke forsyningssikkerheten i Troms og finnmark? Hvilke områder i Troms og Finnmark er det snakk om?

Til spørsmålet om anleggsbidrag, mener eg det er helt rimelig at Statoil-Hydro skal betale framføringa med den ekstra milliarden som en jordkabel vil innebære.

Avslutningsvis et spørsmål om vær. I innledninga til meldinga sier at man kan oppleve forstyrrelser og avbrudd i kraftforsyningen til området for eksempel p.g.a. ekstremvær. Narve har vært nevnt her i dag. I Canada har de hatt virkelig store linjeødeleggelser på grunn av ekstremvær, og klimaendringene gjør dette mer vanlig her også. Men meldinga tar ikke dette opp. Spørsmålet mitt er om ikke luftledning er mye mer utsatt for ekstremvær en sjø og jordkabel? Vil denne risikoen være en del av konsekvensutredningen?

Vi hørte fra turistforeningen at ny kablingsteknologi er på trappene. Dersom det må bygges en ny kraftlinje må vi ta oss tid til å vente et par år ekstra på ny teknologi hvis det kan hindre store naturinngrep.

Kommentarer