Fiske som urfolksrett

 

Sjark

Av Tor Mikalsen

Sametingsrepresentant, NSR

Kystfisker Svein Johansen har i den siste tiden debattert samiske fiskerettigheter med bl.a. forskerne Eythórsson og Nilsen i Nordlys. Jeg kan bare slutte meg til Eythórsson når han 24.02 oppgitt sier at hvis Johansens og andres konspirasjonsteorier om ILO 169 skulle vise seg å stemme, står vi foran en skandale av uante dimensjoner.

Selv om saklighetsnivået nok ikke hele tiden har vært på topp, er debatten såpass viktig at den er verdt å følge opp. Kjernespørsmålet i saken nå er om Johansen i det hele tatt mener at samene er et eget folk? Hvis svaret er nei, har Johansen en lang vei å gå alene. Hvis svaret er ja, kan jeg være med.

På kommunaldepartementets hjemmesider kan en lese følgende: «Typisk for urfolk er at de ikke er det dominerende folket i det større samfunnet de er en del av». I Norge er det nordmenn som er dominerende pga den historiske utviklinga og i kraft av at de er i stort flertall. Dette er noe av bakgrunnen til at Høyesterett har sagt at «... ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 1 nr. 1 bokstav b utvilsomt gir samene status som urfolk i Norge».

Johansen hevdet 21.02. at egne samiske fiskerettigheter er i strid med «det likebehandlings-prinsipp som som rettstaten hviler på». Her blander Johansen sammen rettigheter for individer med rettigheter mellom folk.

Samerettsdebatten handler om at staten Norge er grunnlagt på territoriet til to folk, samer og nordmenn. I følge internasjonal folkerett har ethvert folk rett til selvbestemmelse. Dette gjelder uansett om vi har å gjøre med et stort eller lite folk. Situasjonen i dag er at norske folk og fiskere har selvbestemmelse gjennom Stortinget. Samiske fiskere har i dag ingen selvbestemmelse som folk.

På kommunaldepartementets hjemmesider står det også : «Rent flertallsdemokrati ivaretar (..) ikke nødvendigvis minoritetsinteresser. Mekanismer som sikrer minoriteters rettigheter er derfor nødvendige for å oppnå reelt demokrati...» Årsaken til at Sametinget og enkelte andre «særtiltak» er gjennomført er altså et forsøk på å oppnå reelt demokrati i Norge. Det er helt klart at uten slike tiltak ville samisk språk, kultur og næringsliv gradvis viskes bort av majoritetssamfunnet.

Sametinget har i sin virketid langt fra vært fornøyd med norske myndigheters handtering av samiske fiskeriinteresser. Samiske fiskere tilhører hovedsakelig den minste kyst- og fjordflåten. Det er nettopp denne gruppen som har blitt hardest rammet av de siste 15 års feilslåtte kvote- og struktureringspolitikk. I Nord-Troms er f.eks antall fiskere gått ned med nesten 40% (500 stk) bare de 10 siste årene. Også Johansen går (28.02) med på at fiskeripolitikken har rammet samene prosentvis hardest.

Jeg håper derfor at Johansen kan støtte det samiske folks bestrebelser på å rette opp i elendigheten. Jeg støtter forøvrig Johansens arbeide mot privatiseringa av fiskeriallmenningen. Et problem i den saken er imidlertid at motkreftene i det norske samfunnet er så sterke at Johansen så langt er nedstemt. Samtidig er det helt klart at det finnes samiske fiskerettigheter som Stortinget ikke kan overse. Hvis vi får ordninger med urfolkssoner på plass, vil dette gi positive resultater for alle fiskere innenfor gitte geografiske områder. Positive erfaringer med urfolkssoner kan få overføringsverdi til andre områder.

Artikkelen ble trykket i Nordlys papir og nettutgave 09.03.06.

Kommentarer