En moderne planlov og urfolkshensyn

 

Norges Lover

Av Tor Mikalsen
Sametingsrepresentant, NSR

I forslaget til ny plan- og bygningslov gis Sametinget generell innsigelsesrett i arealplaner som kan ha vesentlig betydning for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Begrunnelsen for at Sametinget bør få innsigelsesrett er at samene er et urfolk i Norge. Som urfolk har samene den samme retten som nordmenn til å bevare og utvikle sitt språk, kultur og samfunnsliv.

Dette er anerkjent i grunnlovens § 110A og i internasjonale konvensjoner. Selv om samene har slike rettigheter, når en ofte ikke fram gjennom vanlige demokratiske kanaler. Dette har å gjøre med at samer i de fleste områder er et mindretall av befolkningen. De vanlige regionale myndighetene har heller ikke forutsetning for, eller kompetanse til, å ivareta samiske interesser i tilfredsstillende grad.

FRP og slektninger i Kystpartiet og SV mener at Sametingets innsigelsesrett omtrent vil stoppe Norge. Det spørs om ikke de overdriver en smule. En innsigelsesrett handler kun om muligheten til å gå i mot et arealplanforslag (f.eks en reguleringsplan) fra en kommune. Det er lite dramatikk i det. Ulike myndigheter kommer med innsigelse til kommunenes planer for å unngå at viktige nasjonale og regionale interesser blir skadelidende. Dette gjelder bl.a. planavdelingene og kulturvernavdelingene ved fylkeskommunene. Det gjelder Fylkesmannen ved miljøvernavdelingene og landbruksavdelingen. Videre gjelder det også reindriftsforvaltninga, vegvesenet, kystverket m.fl.. Ofte endrer kommunene planene sine etter disse ønskene uten større problemer. Dersom det ikke blir enighet kan Fylkesmannen mekle mellom partene. Om meklingen ikke fører fram går saken til Miljøverndepartementet for endelig avgjørelse.

Ordningen med innsigelse er en god måte å få til en reell deltakelse i planprosessene på. Ved mekling møtes ulike interesser ansikt til ansikt og argumenterer for sitt syn. Ordningen er en viktig del av demokratiet. Det kan ikke være slik at kommunene/utbyggere bare kan sette i gang planer og prosjekter uten å ta hensyn til andre interesser i et område. Den viktigste planen er kommuneplanens arealdel der de overordnede føringene legges. Underliggende planer kan omfatte masseuttak, oppdrettslokaliteter, hyttelandsbyer, kraftutbygginger og vindmølleparker m.m.. Dette er tiltak som kan ha store konsekvenser for den tidligere bruken av et område. Samisk ressursutnyttelse og bruk vil kunne rammes betydelig dersom en ikke tar tilstrekkelig hensyn til disse.

Det må også nevnes at Sametinget i over 10 år allerede har hatt rett til innsigelse til alle arealplaner i samiske områder (de seks nordligste fylkene). Denne innsigelsesretten har vært rettet mot samiske kulturminner. Sametinget behandler hvert år ca. 5-600 arealplaner. Av disse har Sametinget reist innsigelse i færre enn 10 saker hvert år. Av disse sakene har kommunene og Sametinget i de fleste tilfeller kommet til enighet. Så vidt jeg vet er det bare to tilfeller der saken har gått til departementet for avgjørelse fordi en kommune og Sametinget ikke ble enige.

God arealplanlegging er viktig for å skape en positiv utvikling for kommunene i et langsiktig perspektiv. Sametinget er opptatt av å ha gode prosesser med en seriøs og forutsigbar behandling av arealplaner. Uttalelser fra FRP eller Olav Gunnar Ballo om at Sametinget vil bruke sin
innsigelsesmulighet ved ethvert spadestikk som gjøres, viser at de ikke helt vet hva de snakker om.

Kommentarer