Demokratiet i Finnmarksloven - Kronikk av Tor Mikalsen

Tor Mikalsen 210705

Kronikk av Tor Mikalsen

Sametingskandidat for NSR Nord-Troms

Hva er grunnlaget for Finmarksloven? Hva vil det si at samer er et urfolk i Norge? Debatten om Finnmarksloven viser at saken kan virke uoversiktlig. Jeg vil trekke fram noen momenter som bør ligge til grunn for debatten.

Det har blitt hevdet fra FRP og SV-Ballo at Finnmarksloven fører til forskjellsbehandling av folk i Finnmark basert på etnisk opprinnelse. Men lovproposisjonen sier at " Innbyggerne i fylket skal sammen ha kontroll over arealforvaltningen, uten at det skilles individuelt på grunnlag av etnisk tilhørighet"€. Samtidig med at det ikke skal gjøres skiller på individuelt grunnlag, er det rettslige grunnlaget for Finnmarksloven at samer er urfolk i Finnmark.

Bakgrunnen for samenes urfolksstatus er kort fortalt at da staten Norge ble grunnlagt bodde det to folk i landet, samer og nordmenn. Vi samer er et eget folk fordi vi har en egen kultur, et eget språk og egne tradisjoner. Nordmenn har hele tiden vært i stor majoritet og har styrt samfunnet. Samer utgjør en liten del av Norges befolkning, men samene er like fullt et eget folk.

At et land har et urfolk er en utfordring for demokratiet. Urfolk vil alltid befinne seg i en permanent mindretallsposisjon i sitt hjemland. I saker som angår urfolket spesielt sterkt, risikerer dette folket å alltid bli nedstemt ved vanlige demokratiske prosesser. Samer vil f. eks alltid kunne være i mindretall når saker som omhandler sjøsamiske fiskerettigheter avgjøres.

At et majoritetsfolk styrer et minoritetsfolk oppfattes imidlertid ikke alltid like rimelig. Vi kan ta et tenkt tilfelle. I et land bor det to opprinnelige folk som har svært ulike språk og kulturer. Disse folkene er imidlertid omtrent like store (eks. 60-40). I dette landet er det neppe vanskelig å gå med på at begge folkene har rett til offentlig kringkastning, aviser, teater, film, språkopplæring m.m. på sitt eget språk (det skjer jo i flere land per i dag). Selv om ett av folkene har flertall i befolkningen, ser de det urimelige i å tvinge sitt språk på den store minoriteten som har en annen kultur.

I tilfellet Norge, der majoriteten utgjør 95% og urfolket bare 1-2% av befolkninga, ser majoriteten ofte ikke det som rimelig at minoriteten skal ha et like bra tilbud som dem. Men jeg mener at når vi diskuterer slike spørsmål, må vi ha som utgangsprinsipp at selv små urfolk skal ha et likeverdig tilbud.

Dersom flertallsavgjørelser skulle legges til grunn for alle bestemmelser i samfunnet, ville minoritetskulturen nesten alltid bli tapende. I Norges tilfelle ville den norske kulturen leve videre fordi alt er tilrettelagt for det norske. Samisk kultur derimot, ville sakte men sikkert dø ut. I Norge står likhetsidealet sterkt, og dermed vektlegges ideen om at alle skal ha like vilkår. Det er imidlertid slik at samer og nordmenn på noen områder er svært forskjellige. Vi kan ta førstespråks-undervisningen i skolen som eksempel. I en lang periode skulle denne være lik overalt i Norge. Hvis dette hadde fortsatt ville alle fortsatt ha måttet lære norsk som førstespråk i skolen. Nå er det i store trekk erkjent at alle skal ha like muligheter til morsmålsundervisning. Dermed har mange i dag fått samisk som førstespråk i skolen. Forskjellige folk innebærer at vi må ha ulike vilkår for å oppnå likeverdighet. Det som trengs er ikke lik politikk overalt, men like muligheter overalt.

For et folk i permanent mindretallsposisjon er ofte hele kulturen under stadig press. Det er derfor internasjonale konvensjoner sier at et urfolk også skal ha råderett over naturressurser i sine områder. Justisdepartementet har uttalt om Finnmarksloven at den må omfatte virkemidler for vern av naturgrunnlaget for samisk kultur i Finnmark. Uten tilgang til, og en viss grad av kontroll over naturressurser, vil samisk næring og kultur ganske enkelt forsvinne.

I dag ønsker NSR og Sametinget å opprette fiskerisoner med tilhørende fiskerettigheter som forvaltes av Sametinget sammen med lokale og regionale myndigheter. Slike soner vil kunne etableres på grunnlag av urfolksrettigheter, men vil komme alle fiskere i området til gode. En liknende praksis gjennomføres allerede gjennom samisk utviklingsfond (SUF). Alle innenfor visse geografiske områder behandles likt, og kan søke om tilskudd fra SUF. Om det skulle være et mål å få liknende ordninger i hele Norge, står det Stortinget og regionale myndigheter helt fritt å innføre modellene som brukes i samiske områder i resten av landet også.

Grunnlaget for spesielle ordninger i samiske områder er at samene er et urfolk. I praksis er det likevel ingen ulik behandling av individer på etnisk grunnlag. Grunnlovens § 110A, sameloven eller Finnmarksloven handler ikke om å lage skiller. Det handler om å skaffe en liten minoritet og et lite folk muligheten til å overleve og utvikle seg på lik linje med den store majoriteten.

Kommentarer