8. mars

Yin_yang.svg

" Kvinner og menn skal ha de samme rettigheter, men det betyr ikke alle skal bli like."

Sametingets likestillingspolitiske redegjørelse ble debattert i Sametingets plenum 3. mars. Dette innlegget fra debatten i Sametinget kan passe å publisere i anledning den internasjonale kvinnedagen.

Av Tor Mikalsen
Sametingsrepresentant, NSR
Eg synes sametingsrådet har framlagt en god likestillingspolitiske redegjørelse og er veldig fornøyd. Spesielt er eg glad for den prinsippielle innledninga om grunnholdninga til likestiling. Det er en veldig god innfallsvinkel når sametingsrådet slår fast at Sametinget ikke ønsker noen kjønnsnøytral politikk. Kvinner og menn skal ha de samme rettigheter, men det betyr ikke alle skal bli like!

Videre synes eg rådet har et godt poeng når de sammenligner selvbestemmelse for folk med selvbestemmelse for individer av begge kjønn. Som et folk ser vi samer at det er nødvendig med spesielle tiltak for å ha like gode rettigheter som andre. På samme måte er det mange ganger nødvendig med spesielle tiltak for å få like rettigheter for begge kjønn.

Eg er glad for at foreninga Dievddut i Kautokeino er trukket fram i redegjørelsen. Det er viktig at menn står opp og tar ansvar for ting som rammer kvinner. Det har stor betydning at menn sier i fra at vi som menn ikke kan akseptere at menn utfører vold og seksuelle overgrep og heller ikke trakassering eller diskriminering mot kvinner. Det handler om menneskeverd og selvsagte menneskerettigheter, og som redegjørelsen også sier er dette ikke et privat anliggende. Dievddut er et flott forbilde for andre menn.

Eg vil også kommentere det som sies om valget 2005. Situasjonen i forrige sametingsperiode, der det var 32 menn og bare 7 kvinner på Sametinget, var jo rett og slett uholdbar. Eg hørte på et foredrag fra en valgforsker høsten 2004, og han sa at sametingets valgordning med få representanter i hver krets gjorde lik representasjon mellom kjønnene vanskelig. Som oftest fikk menn 1. plass på listene, og når dette skal fordeles på flere lister går det ut over kvinnerepresentasjonen. Statistisk sett burde det derfor være minimum 6 representanter fra hver krets for å ha rimelig sjangs for å få en kjønnsbalanse.

Til tross for dette kan vi altså nå være stolte over at vi visstnok har det eneste parlamentet i verden som har et kvinnelig flertall! Eg e også meget stolt over at for NSR sitt vedkommende er det 12 av 18 altså 2/3 av de faste representantene som nå er kvinner. Det ble gjort et grundig arbeid i organisasjonen foran valget for å få kvinner fram på listene. Resultatet viser hva som er mulig mot statistiske odds. Redegjørelsen nevner imidlertid også at nå er unge menn ikke godt nok representert. Vi har noen ”halvunge” menn, men få unge. Det får vi jobbe med mot neste valg.

Kommentarer